Går alt etter planen, skal utsprengningen av Klostergarasjen begynne til høsten. To store toetasjes tunneler sprenges ut for å gi plass til 640 parkeringsplasser. På det tynneste vil taket i garasjen ligge mellom syv og åtte meter under husene på overflaten.

Kommunen og Klostergarasjen AS har bare kontaktet huseiere like ved de fire stedene garasjeanlegget kommer opp i dagen. Grunneierne som bor like over har ikke fått noe offisiell informasjon.

— Dårlig folkeskikk

Ifølge juseksperter har Bergen kommune og Klostergarasjen AS ikke har fulgt god forvaltningsskikk.

— Å starte arbeidet uten avklaring med naboene over anlegget synes å være dårlig forvaltningsskikk. Rett og slett dårlig folkeskikk, sier jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Kai Krüger.

Han mener den manglende kontakten med naboene er betenkelig av to grunner. Sprengningsarbeidet kan medføre skade eller annen ulempe for huseierne.

Mer alvorlig er det at utbyggingen kan være ulovlig inntrenging i grunneiernes eiendomsrett - grunneierne eier nemlig fjellet som skal sprenges ut.

Dypt lovutkast

I prinsippet går eiendomsretten så langt ned som overflateeieren kan tenkes å utnytte eiendommen. Krüger mener syv til åtte meter under bakken ligger innen overflateeierens rett.

Det finnes i dag ingen lover som konkret sier hvor langt ned eiendomsretten strekker seg. Men ifølge Krüger og jussprofessor Kåre Lilleholt tar Klostergarasjen seg til rette på annen manns grunn.

— Et lovutkast sier at eiendomsretten strekker seg 100 meter ned i bakken. I forbindelse med tunneler er grensen rundt 40 meter - altså betraktelig dypere enn det her er snakk om, sier Lilleholt.

Bør få erstatning

Ifølge Krüger kan inngrep forutsette ekspropriasjon av grunnen og dermed erstatning til overflateeierne. Naboene har aldri fått tilbud om noe slikt.

— En erstatning skal stå i forhold til tapet grunneieren lider. Teoretisk kan den gå ned mot null. Den enkleste løsningen ville være at utbyggeren tilbyr en beskjeden erstatning for å unngå skjønnssak i retten, sier Krüger, som mener naboene bør samle seg og se hva de får ut av saken.

Det verst tenkelige utfallet vil være at naboene går rettens vei. Det vil kunne stanse anleggsarbeidet inntil en avtale eller annen hjemmel er på plass.

Ikke orientert

Når BT kontakter styreformann Jan Blaha i Markeveien 14, blir han overrasket over jusekspertene sine uttalelser.

— Jeg har ikke tenkt over at vi eier grunnen. Jeg har vært mest opptatt av at vi aldri har fått noe offisielt nabovarsel.

Blaha forteller at han flere ganger har bedt om informasjon om konsekvenser for sameiet, uten å få et skikkelig svar.

Med dagens strømpriser i bakhodet, utelukker ikke Blaha at sameiet vil installere en varmepumpe i grunnen under huset. Men dette vil være umulig når garasjeanlegget står ferdig. Blaha vet ikke hva sameiet kommer til å gjøre i forhold til eiendomsretten og er foreløpig avventende til om de vil søke erstatning.

Flere naboer BT har vært i kontakt med, bekrefter at de ikke har fått nabovarsel, men ønsker ikke å uttale seg.