• Enda ett av våre medlemmer er stedt til hvile. Enda en krigsseiler er gått bort. Vi reiser oss for Mons Antonsen Torsvik.

Det er ett minutts stillhet hos krigsseilerne i Rosenkrantzgaten. Værbitte uteseilere og enker etter uteseilere reiser seg sakte rundt småbordene, og bøyer hodene i respektfull taushet og ettertanke.

På blondedukene er stearinlys tent og på veggene henger Marinens splittflagg og bilder av tre konger; Haakon, Olav og Harald.

Men å ofre alt for Norge var det ikke bare konger som gjorde.

— Stadig flere av oss går bort, naturlig nok, og snart må denne foreningen legges ned, kanskje allerede neste år, sier Ragnvald Hommen (79), mannen som startet foreningen for 30 år siden og som har vært en drivkraft i krigsseilerarbeidet både lokalt og nasjonalt

Det skjenkes kaffe og serveres spenstige snitter med ost og skinke. Som betaling romles det mynter i en tom kaffeboks.

— Nå er vi flere enker enn krigsseilere, sier Helga Olsen (76) kontant. Hun er stamgjest på krigsseilertirsdagene.

— Ja, før i tiden kunne det komme opp til nitti på disse medlemsmøtene, supplerer Hommen.

Tirsdag så Bysidens utplasserte fem mannfolk blant dameblusene.

Slår fremdeles «glass»

Men ennå en stund slår Hommen «glass» annenhver tirsdag, i lokalene i Rosenkrantzgaten, når gjenlevende krigsseilere kommer på dekk for å få siste nytt om krigsseilermonumentet, drikke formiddagskaffe, snakke litt om vær og vind, - og spille bingo.

— Det blir mye bingo etter hvert, ja, for vi har jo ingen Nortraship-sak lenger, heller ikke klassiske debatter om pensjonsgrunnlag og tilleggspensjoner, forklarer Hommen.

Derfor er det gradvis blitt de grønne bingobrikkene som er blitt hovedattraksjonen på medlemsmøtene.

Og monumentet.

— Å få på plass krigsseilermonumentet på Shetlands-Larsens brygge, helst før 8. mai neste år, blir nok den siste store saken vår, tipper en realistisk resignert Hommen.

Ingen grunn til å vedde imot.

Før bingostart denne tirsdagen gir han medlemmene en kort monumentstatus.

«Vil ordne seg»

— De siste signaler fra Bergen kommune tyder på at dette kan ordne seg før 8. mai neste år. Det er riktignok skjær i sjøen, men også god vilje, forklarer han. Og det nikkes tilfreds langs sofaveggene.

Krigsseilermonumentet betegner Hommen som en krone på det arbeid som er gjort i krigsseilerbevegelsen gjennom en generasjon.

Hele 519 sjøfolk fra «gamle» Bergen omkom på sjøen under krigen. Det er disse som nå skal hedres med et minnesmerke sentralt i bybildet.

— Minnesmerket skal ikke lages for oss som kom hjem, men for alle dem som satt hjemme og som ikke fikk sine hjem igjen. Familiene etter disse må få et sted å minnes dem, et sted som er deres og vårt, og et sted som er synlig i bybildet, slik at de ikke blir glemt.

- Skal vi begynne?

Så er møtets formelle bit over og det slås igjen «glass», denne gangen for bingo.

Det selges brett og bingosjef Hommen varmer opp trommelen med de røde, hvite blå og gule kulene.

— Alle vinner i dag, skal vi begynne?

Brikkene koster 20 kroner firkanten og premien er som vanlig spiselig, ytrefilet i dag, til den aller heldigste.

— G for Gunnar, seksti, seks-null, roper Hommen, og all oppmerksomhet blir rettet mot brikkene.

— N for Nils, trettiseks, tre-seks, O for Olav, sekstito, seks-to, hører vi.

— No e' eg ikkje med, kommer det fra en rød sofa.

— Går det for fort? vil Hommen vite. Jo da, det gjør det.

Reddet livet

Ingolf Danielsen (82) har to bingobrikker i fanget. Han er opprinnelig fra Brønnøysund, men bosatt i Bergen i 54 år.

— Bare nesten denne gangen også, smiler han når det veives bingo! fra en nabosofa.

I 1938 reiste han med «Jupiter» fra Bergen til Newcastle.

— Og jeg kom først hjem åtte år senere, med samme «Jupiter» fra Newcastle, forteller han.

Krigsårene tilbrakte han på havet, i konvoier som ble halvert før lasten var i havn.

— Jeg var om bord i Fred Olsens «Abraham Lincoln». I New York nektet kapteinen å gå videre til Sør-Amerika. Båten som gikk i stedet ble senket og alle omkom, forteller han.

I Liverpool gikk han en gang fra en pub på kino. Like etter ble puben bombet og 25 gjester omkom.

— Jeg var blant de heldige, sier han stille.

— Bingo! ropes det fra andre enden av lokalet. Bare nesten for Ingolf denne gangen også.

Hva synes han om at det går mot en avvikling av foreningen?

— Trist, men naturlig.

«Glass» for siste gang

— O for Olav, søttitre, syv-tre, roper Ragnvald Hommen fra bingobordet. Mannen som kjører showet seilte selv ute under hele krigen; i 1939 i kinesiske farvann under Kina-Japan-krigen, senere i Stillehavet, Atlanteren og på Murmansk, som motormann og fyrbøter.

Snart blir det jobben hans å «slå glass» for krigsseilerne for siste gang.