48 huseiere fikk i fjor et skummelt pålegg fra kommunen. Fiks opp i kloakklekkasjer. Da er det ingen bønn — og regningen kan bli heftig.

I Marken står de gamle husene tett. Naboen til Chiku Ali klagde over vond lukt i kjelleren, og kommunens kloakkrør-jegere rykket ut.

- Det handler jo om hygiene Kommunens folk var straks på pletten med et fargestoff som ble skylt ned i Chiku Alis toalett. Etter to dager seg fargen inn i nabokjelleren. Det var ingenting å diskutere: Kloakkrøret ut av Alis hus var lekk og måtte repareres.

— Det var jo klart det måtte ordnes, og det måtte ordnes fort, sier bystyrepolitikeren.

— Det handler jo om hygiene.

Hun forteller videre om hvordan fagfolk filmet kloakkrøret innvendig, før de reparerte skaden med å trekk en slags strømpe gjennom røret. Det gikk ikke mange dagene før alt var ordnet og den illeluktende lekkasjen stoppet.

Men så kom regningen på bordet. Over hundre tusen kroner kostet det hele. Forsikringsselskapet ville ikke betale. Kommunen betalte heller ikke, fordi huseier har ansvaret for rør frem til hoved-kloakkrøret.

Jo Hjelle, bt.no

Er ikke alene

— Er det riktig å belaste huseieren for en slik reparasjon? spør Chiku Ali.

Familien brukte et år på å renovere det nesten hundre år gamle huset i Bergen sentrum. I første etasje driver hun kafe noen kvelder i uken.

— Innvendig er alt revet ut og bygget opp igjen. Skulle vi også ha revet kjellermuren og skiftet kloakkrøret? sier hun oppgitt.

— Hvordan vedlikeholder man et hundre år gammelt kloakkrør som ligger inni kjellermuren og forsvinner ned i bakken?

Hun er ikke alene. Lars Kaland ved Vann- og avløpsetaten i Bergen Kommune får ofte telefon fra fortvilte bergensere.

— Det hender de ikke er klar over at de eier kloakkledningen nedi bakken.

Også andre farer

I 2008 fikk 48 huseiere i Bergen pålegg om å ordne opp i kloakklekasjer, opplyser Kaland.

— Men kostnaden varierer fra tilfelle til tilfelle. Noen ganger drar man en slags strømpe gjennom røret uten å grave opp bakken. Men om røret er helt ødelagt må du ringe etter gravemaskin, og da blir det fort veldig dyrt.

— Overaskelsen er alltid stor når vi kommer for å kontrollere, sier han.

Vannledningen som går inn i huset kan også begynne å lekke. Et kommunalt søketeam er konstant på jakt etter slike lekkasjer, forteller Kaland. Med lytteutstyr søker de fram rør som står og renner under bakken. Vannforbruket i byen er for stort og lekkasjer må tettes. I fjor fikk 189 hustander pålegg om å grave opp hagen for å reparere vannrøret.

— Kommunen reparerer bare sine egne rør. Rør mellom huset og kommunens hovedledning er huseierens ansvar. Helt fram til kommunens hovedledning er det den ulykkelige privatperson som må betale, sier Kaland.

Ingen hjelp å få

Også forsikringsselskapene toer sine hender. Roald Stigum Olsen, Tryg Vesta, forteller om de generelle reglene: Dersom røret er under 20 år, betaler forsikringen skaden. Deretter slår man av 5 prosent per år. Når rørene har nådd den høye alder av 40 år, er det ikke mer å hente.

— Men om rørene er av plast, gjelder forsikringen uansett, kan Stigum Olsen også fortelle. Plastrørene varer «evig», mens eldre rør til slutt vil smuldre opp.

- Men er det ikke akkurat i slike situasjoner man trenger forsikringsselskapet?

— Forsikringsfelleskapet kan ikke ta på seg dette. Rørene har en levetid og eieren må betale nye rør når tiden er kommet.