Men så var det heller ingen vanlig neglesaks han kappet armeringen med, maskinkjører Audun Skåthun, da den såkalte 8-kanten på Rundemanen ble filleristet av en dinosaur av en betongklipper.

Av en rød jernkjeve. Visstnok den eneste i sitt avanserte slag på våre kanter av landet. Plassert på en 30 tonns gravemaskin, som brukte 2 timer og 40 minutter på turen fra Skansemyren til fjellets topp.

Til jernmassakren på Rundemannen.

Begraves på fjellet

I løpet av uken er det et stykke bergenshistorie som skal jevnes med jorden, og deretter begraves på byfjellet, bokstavelig talt.

Turgåere som neste helg vandrer løypen mellom Stoltzekleiven og Fløyen, vil se forundret og forgjeves etter det kantete tårnet på Rundemanens flate topp.

— De får glede seg over at utsikten blir enda bedre nå, konstaterer avdelingsleder Åge Dyngeland hos SCC Norman AS, under en visitt på Rundemanens topp.

Svekket som kulturminne

For det er allerede minst 15 år siden daværende Televerket ikke lenger hadde bruk for den litt rare bygningen, som ble oppført tidlig på 1950-tallet av Forsvaret og overført til Telegrafstyret i 1968.

For en tid tilbake ble det derfor besluttet å rive 8-kanten, rydde området, grave ned betongrestene og la naturen overta igjen.

— Dessuten skal alt materiale som kan være miljøskadelig bringes vekk, forteller entreprenør Knut R. Espevik, som sammen med Peter Buck har fått jobben med å lage hakkemat av armeringen i den historiske betongen - 40 centimeter på det tykkeste.

Hovedentreprenør for prosjektet har vært Strand AS, mens kommunens aktører har vært Vann- og avløpsetaten og Grønn avdeling.

Til dem som måtte lure på hvor byantikvaren har plassert seg i dette bildet, kan vi fortelle at hun vurderer anleggets verdi som teknisk kulturminne som vesentlig svekket etter at telemyndighetene har fjernet alle installasjoner og bygget i tillegg har forfalt.

Stasjon fra 1912

Bergen Radios historie på Rundemanen tåler en kort repetisjon på en dag som denne.

Bergen Radio åpnet sin kystradiostasjon her i 1912, for å skjøtte radioforbindelse med handelsflåten. Stedet ble valgt dels fordi det lå utenfor rekkevidde for fiendtlige «panserskipskanoner», dels fordi høyden over havet skulle gi signalene større rekkevidde, kan Bergen Byleksikon fortelle. Norges første «kringkasting» gikk over Bergen Radio allerede i 1923, og i 1927 var det en revolusjon da stasjonen tok inn en kortbølgesending fra et norsk hvalkokeri ved New Zealand.

I 1959-60 ekspederte stasjonen formidable 21.000 radiotelefonsamtaler og 530.000 telegrammer.

Så vi får vel hilse den gamle kjempe i telegramstil og si: Takk for alt!