• I Norge vokser breene. I resten av verden minker de. I don't like it.

Klimaforsker Raymond Bradley myser opp mot Nigardsbreens gråblå ismasser og drar fingrene gjennom det kortklipte grå skjegget. Professor i geovitenskap ved Universitetet i Massachusetts, USA, er bekymret, frustrert — og forbannet. Først og fremst på dem som styrer i hans eget hjemland.

— De er i hendene på oljeindustrien alle sammen. President George W. Bush, men først og fremst visepresident Dick Cheney, som jo kommer direkte fra en høy sjefsstilling i selskapet Halliburton. Nesten alle klimaforskere i dag er enige om at den økningen i temperaturen vi har sett de siste årene for en stor del skyldes menneskelig aktivitet. Men budskapet når ikke frem til Washington. De nekter å tro på det.

— Hvorfor?

— Det sitter dypt hos enhver amerikaner, nesten som en religiøs tro, at vi med vår teknologi og vår enorme kunnskap vil overvinne de problemene som en klimaendring måtte føre med seg.

Sier Raymond Bradley, som i fagkretser regnes om en av verdens aller fremste på sitt felt.

I forrige uke oppholdt Bradley seg noen dager i den idylliske Sognebygden Hafslo sammen med et førtitall andre klimaforskere fra hele verden. På Eikum Hotel deltok de på en konferanse arrangert av et internasjonalt forskningsprogram på globale klimaendringer i samarbeid med Bjerknessenteret for Klimaforskning i Bergen. Temaene var klimaendringene etter siste istid, 10.000 - 11. 000 år.

— Jeg tror trygt jeg kan si at vi har hatt kremen av klimaforskere i verden samlet i Hafslo disse dagene, sier professor Eystein Jansen, som er direktør for Bjerknessenteret, til Bergens Tidende.

Avvik fra mønsteret

Et hovedspørsmål i klimaforskningen er naturligvis hvilken rolle menneskeskapt aktivitet spiller for den pågående oppvarmingen.

— Vi har hatt en jevn trend med nedkjøling på den nordlige halvkule de siste 6000 årene. Det skyldes bl.a. at jordens bane rundt solen har endret seg, slik at det blir mindre innstråling mot jorden i sommerhalvåret. Langs denne hovedtendensen har vi så hatt mindre svingninger med oppvarming og nedkjøling, som kan forklares ved vulkansk aktivitet, svingninger i solaktiviteten og tilfeldige utslag. Men den bratte temperaturstigningen vi har hatt de siste ca. 100 årene skiller seg så sterkt ut fra det mønsteret som er beskrevet, at det ikke lar seg forklare som en naturlig svingning, sier Eystein Jansen.

Storflommen

Selv blaserte klimaforskere klarer ikke å holde tilbake et ohh! av måpende beundring ut bussvinduet når Nigardsbreen plutselig åpenbarer seg i all sin iskalde prakt. En av konferansedagene er avsatt til ekskursjon oppover i Jostedalen. Første stopp er ved flommerket som viser hvor høyt Jostedøla nådde i storflommen 14. august i 1979. Der forskergjengen står oppstilt midt på Rv 604, ville flomvannet stått en meter over hodene deres.

Professor Atle Nesje, som selv kommer fra Oldedalen på andre siden av Jostedalsbreen, peker og forklarer og forteller at han selv befant seg i nabobygden Veitastrond da flommen kom. Bygden ble isolert i tre dager, mens det tok hele 10 dager før Jostedalen fikk opprettet ny forbindelse med omverdenen.

— Men hva var det egentlig som skjedde, og hvorfor?

Stilt overfor dette spørsmålet, kan selv verdens fremste klimaeksperter bare slå ut med hendene.

— Vi vet jo godt hva som skjedde: Ekstrem lokal nedbør på østsiden av Jostedalsbreen, kombinert med sterk sørvestlig vind. Øverst i Jostedalen falt det 80 millimeter nedbør på ett døgn, mens det bare ble registrert 10 millimeter nede ved fjorden. Men hvorfor det ble slik? Det var tilfeldigheter, sier Atle Nesje.

Breene vil vokse

Også de norske breene har minket kraftig de siste 250 årene, men i løpet av et par tiår har flere av dem gått fremover igjen. Grunnen er at det kommer mer nedbør om vinteren enn sommervarmen klarer å smelte bort.

Som 9. klassinger på skoletur blir klimaforskerne bedt om å ta oppstilling på morenen som Nigardsbreen la igjen rundt 1875. Læreren, Atle Nesje, forklarer at Nigardsbreen på midten av 1700-tallet nådde 5 kilometer lenger frem i dalen enn nå. Under vokseperioden knuste den naturligvis alt som kom i dens vei. Bøndene i dalen tok beina fatt og dro til kongen i København for å be om hjelp i nøden. Naturskadefondet var ikke engang påtenkt.

— De to siste årene har vi riktignok sett at den uvanlig høye sommertemperaturen har fått breene til å gå noe tilbake igjen. Men dersom klimaet fortsetter å varme seg opp slik vi har sett de siste tiårene, vil hovedtendensen være at det vil komme mer nedbør om vinteren enn det smelter bort om sommeren. Og breene vil da vokse, forklarer Atle Nesje.

— Men det skjer nesten bare i Norge. Overalt ellers minker breene, knurrer Raymond Bradley, som fortviler over at regjeringen i Washington ikke tar klimaendringene alvorlig.

Dramatisk i Alpene

— Det er ikke noe annet å gjøre enn å jobbe videre. Til slutt må folk forstå at dersom vi fortsetter slik som nå, og slipper ut så mye klimagasser, så får det alvorlige følger for planeten vår.

Bradleys syn støttes helt og fullt av Jürg Luterbacher fra Universitetet i Bern, som denne sommeren har ligget midt under hetelokket. Luterbacher regnes som kanskje den fremste eksperten på klimahistorien i Europa.

— Breene i Alpene går uopphørlig tilbake. Juni måned i år var den varmeste som noensinne er registrert i Sveits og i flere av de andre alpelandene. Dette får dramatiske konsekvenser. Høyalpine områder med permafrost tiner. Det har allerede ført til flere ras. Fjellblokker som holdes stabile av isen blir usikre når isen tiner. Det kan skape store sikkerhetsproblemer for mange svevebaner i Alpene, og dermed for den svært viktige turistindustrien. Det alpine jordbruket er også i fare, sier Luterbacher.

Is langs kysten?

Stefan Rahmstorf, som er tilknyttet et klimainstitutt i Potsdam utenfor Berlin, har arbeidet særlig mye med havstrømmene i forbindelse med klimaendringer. Som de fleste andre klimaforskere er han forsiktig med å spå når BT undres på hvordan Golfstrømmen vil oppføre seg i et varmere klima. En skrekkvisjon som er lansert, går ut på at Golfstrømmen, som fører oppvarmet havvann frem til norskekysten, kan stoppe eller svekkes, og etterlate norskekysten tilfrosset store deler av året.

— Vi regner med at dersom temperaturen i løpet av de neste 50 årene stiger med 3 til 4 grader, slik de mest ekstreme prognosene går ut på, så kan det påvirke Golfstrømmens løp. Dersom temperaturen stiger med bare 1 til 1,5 grader, så vil antakelig Golfstrømmen fortsette som i dag, sier Stefan Rahmstorf.

Raymond Bradley, klimaforsker

BRE(D) ERFARING: Professor Atle Nesje (barhodet) er ekspert på norske breers frem- og tilbakegang, og var guide opp til Nigardsbreen for gruppen av klimaforskere som besøkte Indre Sogn nylig. Her står han sammen med sin amerikanske kollega Raymond Bradley fra Universitetet i Massachusetts.<p/>FOTO: JOHN LINDEBOTTEN