Få steder finner vi så mye glede konsentrert på et sted som på en flyplass rett før jul. Mennesker som har vært fra hverandre ser hverandre igjen for første gang på uker, måneder, eller kanskje år.

Noen klemmer hardt og med hele kroppen i fast grep inntil hverandre. Noen mer avmålt med overkroppen vindskeivt fremoverbøyd og med minimal kontakt.

Klemmene er forskjellig, men gleden synes å være felles.

Gjensynsglede

Tor Fosse henter barnebarnet sitt, 16-årige Ingrid. Smilet hans er hjertelig og gleden sterk over gjensynet.

Ingrid feirer vanligvis jul hos mamma i Stavanger. Men i år blir det hos besteforeldre i Florvåg på Askøy.

— Det blir familieliv og store mengder mat, forteller hun.

Pinnekjøtt på julaften og lutefisk første juledag. Hjemmelaget sylte og tunge. Og mye mer. Bestefar ramser opp.

De blir fem stykker, inkludert hennes far.

— Det blir veldig koselig. Og ingen småunger som springer rundt føttene.

Tolker vi smilet hennes riktig, så trekker akkurat det opp.

Ingen togklemmer

Bildene på denne siden tok BT på Flesland tirsdag og onsdag kveld. Vi fotograferte først, og spurte om lov til å trykke dem etterpå. Av de 15 vi fotograferte, svarte 14 umiddelbart ja.

Den eneste som ga BTs reporter en klem på Flesland, var Kjetil Hovden (35).

Vi var også på jernbanestasjonen onsdag ettermiddag. Av en eller annen grunn var det veldig få klemmer å spore der. For kaldt til å stoppe opp? For mye bagasje i hendene? Feilparkering, ikke tid til slikt?

Å jo, der! En mann på rundt 40 kommer ut på perrongen fra Oslotoget. Han smiler mot en eldre herre. Overkroppen er i ferd med å bøye seg litt frem. Akkurat da snur den eldre seg og går mot utgangen.

Klemmen smuldrer bort i minusgradene.

Pytt sann. Vi drar til Flesland. Flyplass med klemmegaranti.