DE FØRSTE BARNDOMSMINNENE var bombene, de hyppige brannene og tilfluktsrommet hjemme i kjelleren i München.

I huset rett over gaten bodde Hitler. Fra slutten av 1942 ble kvartalet bombet utallige ganger. I gatene var det glasskår, hull og døde mennesker.

I DETTE INFERNOET vokste lille Arne opp sammen med sin mor, Kiki. Faren, German Raab, var lege og major i Wehrmacht. Han traff sin norske kone under vinter-OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936. Der var German trener for den tyske hopptroppen.

Arne var knapt to år da krigen brøt ut. Fem år gammel sendte faren ham på kostskole i Sachsenhausen. Arne var den yngste eleven ved skolen som ble drevet av nazister med sans for kadaverdisiplin og spanskrør.

Når Arne som straff ble trillet i sin seng inn på et beksvart baderom uten vinduer og lys og døren ble låst på utsiden, visste femåringen at det var 24 timer til den ble åpnet igjen.

«TYSKERJÆVEL» ble Arne kalt da han som åtteåring kom til Oslo med moren i januar 1946. Mona Levin, som femti år senere skrev biografien om Arne Næss jr., husker godt den spede guttungen. Selv var hun en «jødefaen». De to ble barndomskamerater.

— Den redselsfulle barndommen i Tyskland har nok preget livet hans. Da Arne kom til Norge, ble han mobbet og kastet stein på fordi han var født tysk. Men barndommen i Norge fortonte seg lykkelig i forhold til det tyske helvetet han kom fra. Arne måtte tidlig lære seg å skyve vekk fysisk og psykisk smerte, sier Mona Levin.

JANTELOVEN rammet Arne Næss jr., mener Levin. Spesielt tydelig var det i forbindelse med den negative omtalen av Everest-ekspedisjonen.

— Folk tåler ikke at noen er annerledes og tjener penger her i landet, ja, hvis det ikke er snakk om en fotballspiller da. Arne Næss jr. var ikke opptatt av jetsettliv, han kunne ikke fordra å være med Diana Ross på Oscar-utdelinger og liknende. Han var ikke opptatt av å være i medias søkelys for å være kjendis, men omtale av sine bedrifter som klatrer og forretningsmann, syntes han var greit. Jeg tror ikke han var interessert i penger for pengenes skyld, selv om han hadde mange av dem, det var mer det pengene satte ham i stand til å utføre, for eksempel, Everest-bestigningen. Det han ville, var å klatre og leve, sier Levin.

HUN FIKK en liste av Arne Næss jr. med mange navn på hans fiender som hun måtte love å snakke med. Det var en forutsetning for at han ville stille opp på intervjuer i forbindelse med boken «Arne Næss jr. - Granitt og regnbue».

Totalt intervjuet Levin mer enn femti personer i New York, London, Verbier, Stockholm og Norge i forbindelse med boken som hun jobbet med i to år.

— Jeg spurte ham rett ut hvor mange penger han hadde, da lo han og sa: «Jeg har nok.» Han var en visjonær businessmann som alltid så muligheter før andre. Når folk sier at han ikke var en våghals, så stemmer ikke det med mitt inntrykk. Det er klart han var en våghals! Han levde alltid på grensen, «on the edge» hele livet. En dristig person med dristighet i alt han gjorde, sier hun.

— Hvordan var han som person?

— Helt usentimental, både hensynsløs og lidenskapelig. Kvinnene som elsket ham beskrev ham som varm, businesspartnere beskrev ham som iskald. Han var en proff pokerspiller i sin ungdom. Jeg spurte ham om han som hadde så mange barn ikke syntes det var uansvarlig å drive med ekstremsport. «Jeg blir ikke noen bedre far av å unnlate å gjøre det jeg liker. Man kan ikke leve andres liv.»

EN UKE FØR biografien kom ut i 1995, ble den lekket til VG, og fokus ble flyttet til et kapittel i boken der puppene til Mari Maurstad var omtalt. Medieomtalen som siden fulgte gikk på troverdigheten til forfatteren løs. For tre-fire år siden fikk Mona Levin et brev fra Arne Næss jr. som hadde lest den uautoriserte biografien på nytt.

«Nå når uroen har lagt seg, så er det helt klart for meg at du gjorde en fenomenal jobb og at det du skrev er sannheten. Neste gang anledningen byr seg, skal jeg på tv eller i pressen uttrykke dette. Lille Arne.»

Arne Næss jr. var en «international man of mystery». Han bodde mesteparten av livet i utlandet, og hadde eiendommer blant annet i USA, London, Sveits og Norge. Når livet ble for slitsomt, kunne han trekke seg tilbake på Tiano Island, sin egen øy i Stillehavet, som Diana Ross stakk av med etter skilsmissen og sporenstreks la ut til salg for 25 millioner kroner.

I sladrebladene blir Arne Næss jr. ofte kalt «den styrtrike milliardæren».

Men ingen vet hvor mye Næss jr. er verdt, eller omfanget av hans forretningstransaksjoner. Antakelsene spriker fra 100 millioner kroner til over 6 milliarder, som ble antydet av Associated Press da Arne giftet seg med Diana Ross i 1986.

— Jeg tror det er en sterk overdrivelse å kalle ham milliardær, sier redaktør Trond Lillestølen i TradeWinds, shippingbransjens tidsskrift.

Liksom hans mentor i kapitalismekunsten, onkelen Erling Dekke Næss, har Arne sjonglert med penger og selskaper i flere av verdens notoriske skatteparadis. Liksom en annen prominent bergenser, Hilmar Reksten, er det lite sannsynlig at vi noensinne får svar på hvor mye Næss har etterlatt sine syv barn.

BERGENSEREN ERLING DEKKE inviterte nevøen Arne til New York i 1964 for å jobbe som assistent i hans selskap. Dekke Næss eide på den tiden verdens største handelsflåte.

Arne fikk snart sjansen som befrakter og viste seg å være både dyktig og tilstrekkelig sleip. I New York brynte han sine forretningsinstinkter i uken og festet vilt i helgene med en gjeng norske rederarvinger. Han startet sitt eget meklerfirma sammen med Haakon Fretheim, der Johan Reksten også jobbet, og i 1973 var han med på å forsegle datidens største shipping-deal, salget av Zapata Næss til Hilmar Reksten.

Næss eide en 23 prosents andel i Reksten-flåten, og følte seg snytt av Bergens-rederen da han senere ble kjøpt ut for bare fire millioner dollar.

«Hilmar Reksten snøt alle. Han snøt sine aksjonærer, han snøt sine barn, han snøt den norske satt, han snøt meg,» uttalte han til Mona Levin.

SHIPPING FLYTER i Næss-blodet. Hans oldefar var Ananias Dekke, en eminent skipsbygger fra den prominente Dekke-familien i Bergen. Ananias eide og drev Georgernes Værft i over 30 år. Arnes to onkler Erling Dekke Næss og Ragnar Næss var begge redere.

Arnes engasjement i shipping er mer uoversiktlig.

— Han bygde seg opp som mekler. Siden begynte han å investere i skip, men har aldri vært en hovedaktør i shippingbransjen, sier redaktør Lillestølen.

SKIPSMEKLER SØREN GREVE som jobbet for Næss i London fra 1988-93, beskriver ham som en aktiv og inspirerende sjef.

— Han hadde meget gode kontaktskapende evner, var flink til å se muligheter og en dyktig forhandler, sier Greve.

Sosiale egenskaper er viktig i meklerbransjen, og her var Næss i sitt ess. Flere har beskrevet ham som sjarmerende og tillitvekkende, men samtidig som en nådeløs forretningsmann - brutalt opptatt av resultater.

HELE LIVET var Arne Næss jr. en uredd erobrer som stadig søkte nye utfordringer. Mytene om mannen er mange. Mona Levin er overrasket over omfanget dekningen av dødsfallet hans har fått.

— Han har ikke alltid fått så god omtale tidligere. Det store omfanget skyldes nok sjokket, det var så utenkelig for folk at dette skulle skje, det stemmer ikke med det bildet vi har av ham. Jeg er fremdeles i sjokk, jeg trodde han var udødelig, sier Mona Levin.

MACHOMANN: Ekte mannfolk foretrekker action på fjellet.