Det viser en meningsmåling Respons Analyse har utført for Bergens Tidende.

Vil, men får ikke til

— Utrolig gledelig, sier byråd for klima, miljø og byutvikling, Lisbeth Iversen (KrF).

Flertallet for sambruksfelt er stort i alle deler av befolkningen. Mann eller kvinne, høy eller lav inntekt, gammel eller ung, fanastril eller fyllingsdøl, sentrumsboer eller åsabu, innenfor eller utenfor arbeidslivet, offentlig ansatt eller i jobb i det private næringsliv. Svaret er det samme.

Ikke i en eneste kategori er det færre enn seks av ti som ønsker videreføring av sambruksfelt på Bergens hovedinnfartsårer.

— Med en slik opinionsundersøkelse i ryggen må vi få dette til, sier Iversen.

Begeistringen til tross: Etter halvannen uke med sambruksfelt på søndre innfartsåre og en uke på nordre og vestre som krisetiltak mot luftforurensningen, avviklet byrådet tiltaket natt til i dag.

**- Ansvaret for å bedre luftkvaliteten blir spredt på så mange at vi til slutt ikke føler noe press til å bidra.

Pål Ulleberg, psykolog**

Og bilene fyller opp Danmarks plass som om ingenting har hendt.

Hvorfor er det så vanskelig for oss å la bilen stå?

Social loafing

Det finnes psykologer som forsker på slike fenomener, naturligvis.

— Det betyr ikke at bergenserne mener forurenset luft er helt greit, sier førsteamanuensis Pål Ulleberg ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Han har tre forklaringer på at bergensere velger bil.

Dersom vi føler at vår innsats ikke vil bli lagt merke til eller verdsatt av fellesskapet, gidder vi ikke bidra.

Fenomenet kalles «social loafing» og ble først omtalt i 1913.

I et eksperiment ble flere menn bedt om å dra i et tau. Det viste seg at de dro hardest når de tok i alene.

Om de dro sammen med andre, var innsatsen dårligere.

— Ansvaret for å bedre luftkvaliteten blir spredt på så mange at vi til slutt ikke føler noe press til å bidra, sier Ulleberg.

- Det offentlige klarer aldri å tilby noe som kan konkurrere med privatbilen.

Terje Tretvik, seniorforsker

Suckers

«The sucker-effect» er også litt av forklaringen.

Vi kan for eksempel være forsiktige med å følge anmodninger fra kommunen, fordi naboen kan oppfatte oss som lettlurte idioter («suckers»).

— Vi blir svært påvirket av hva andre gjør, sier psykologen.

Vanens makt

Men det handler også om vanens makt.

Å sette seg i bilen om morgenen krever ingen planlegging.

— Det føles som et stort sprang å finne ut av bussruter og faktisk gå på bussen, mener Ulleberg.

Psykologen reiser selv kollektivt.

- Folk er rasjonelle

Seniorforsker ved SINTEF, Terje Tretvik forstår godt at bergenserne ønsker å kjøre sin egen bil.

— Det er jo det suverent letteste transportmiddelet, sier han

Tretvik mener folk er rasjonelle og velger bilen om de kan.

— Det offentlige klarer aldri å tilby noe som kan konkurrere med privatbilen.

Selv ville han fått tre ganger lengre reisetid til jobben om han skulle parkert bilen.

- Pinlig

Han er heller ikke sikker på at bilistene kjøper argumentasjonen bak kjørerestriksjonene.

Folk kjører som før så lenge det finnes parkeringsmuligheter og det ikke innføres strengere regler.

— Når det innføres partall- og oddetallskjøring, vil folk følge den regelen, tror Tretvik.

— De fleste vil være lovlydige. Det oppfattes som pinlig å kjøre rundt i bil med feil nummer på slike dager.

Er du villig til å legge om dine kjørevaner? Si din mening her.