• Vet du ikkje ka' en kjeftesluk e' for nokke? spør overingeniør Arne Svendsen oss. Vi skjønner at vi burde visst det.

— La han få litt mer vann, så kommer han kanskje. Sånn, ja, det kom seg!

Den reflekskledde overingeniøren i kommunens vann- og avløpsetat står på Frieleneskaien og hauker i mobiltelefon til arbeidsformann Alfred Aasbø på andre siden av Damsgårdssundet.

Samtidig som han tester Byredaksjonens kunnskaper om bekkelokk.

Klokken er mer enn midnatt natt til onsdag og kommunens folk har nettopp rørsatt den største rengjøringsoperasjonen i byens vannledningsnett noensinne.

— Den desidert største operasjonen, ja, bekrefter Svendsen, med mobiltelefonen travelt på øret. På Industrihuset viser Vital-klokken 00.20 - og gradestokken minus tre. Månen flirer iskaldt til oss.

Med «desidert størst» mener Svendsen at mer enn 100 ledningsstrekninger i sentrum skal «pluggkjøres» og spyles.

Og natt til i går gikk altså startpluggen, under Puddefjordsbroen i Damsgårdsveien. En skumgummiplugg på en trekvartmeters lengde og 500 mm i diameter ble skutt ut fra en pluggmater som er tilkoblet vannledningen på tvers av fjorden ý for en times tid senere å dukke opp gjennom et bekkelokk på Dokken-siden.

Etter å ha gjort en god jobb i vannledningen, skal vi dømme etter den grålige pluggen som var skinnende hvit da den forlot Aasbø og hans folk andre siden.

- Se opp!

— Se opp, her kommer den, pass opp, advarer Svendsen da pluggen skyter ut i det kommunalt medbrakte bassenget i nattemørket på Frieleneskaien.

— Når den første pluggen er gjennom, er det klar bane for de neste, informerer Svendsen, griper igjen mobiltelefonen og ber formannen på andre siden om å fyre av de neste pluggene, en fem-seks av slaget skal putre gjennom den ca 200 meter lange vannledningen denne natten. Bare småtterier det, mot de tre milene med ledning som skal til pluggpers i løpet av året. For at vi som drikker av Svartedikets vann skal få best mulig kvalitet på springvannet vårt.

— Det er første gang disse ledningene får pluggkjøring, forteller Svendsen. Pluggteknikken ble tatt i bruk i 1995, før det var spyling av ledningsnettet den vanlige rengjøringsmetoden.

Pluggkjøring kan beskrives som en «by pass»-operasjon av ledningen, forklarer Svendsen. Den opprinnelige vannstrømmen stenges og man kobler seg på nettet med slanger, som i andre enden kobles til pluggmateren.

Herfra skytes så pluggen inn på nettet og spyles ved hjelp av stort trykk gjennom ledningen.

Kan skje ting

— Innimellom hender det at en plugg kan sette seg fast eller at en fôring i ledningen kan løsne, forteller operasjonslederen, mens vi kjører i skytteltrafikk over Puddefjordsbroen, for å holde tritt med pluggen som møysommelig arbeider seg gjennom ledningen i fjorden under oss.

En rimelig kjølig jobb vinterstid, dette.

— Husker du då vi tok Breiviken? spør formann Aasbø, og både Svendsen og de andre oransjekledde husker og humrer.

Da sto visst snøføyken vannrett hele natten.

— Og då vi tok Skansendammen, hoho, då måtte vi ha saltbil hver halvtime, minnes Aasbø. Han har vært ute en vinternatt før, skjønner vi.

Kjeledressen er åpen helt inn til T-skjorten. For hver gang en plugg skal inn i materen må 32 bolter løsnes og deretter teites. Brrr ... brrr.

Det går som et oljet lyn.

Sakte fart

Men helt som et oljet lyn går altså ikke den første pluggen denne natten.

— Normalt skal pluggen gå med én meter i sekundet, men siden vi aldri har kjørt en så stor plugg som denne før, har vi underdimensjonert noe, og mister litt av trøkket på den, forklarer Svendsen.

Og vi skjønner sånn noenlunde og tramper bakken og slår floke og gjør små spretthopp for å holde varmen, mens vi venter på pluggen.

Og den kom, som nevnt, etter en time. Først pluggen, så mengder av nyvasket vann.

Og snart kommer det en plugg til en vannledning nær deg!

KLAR, FERDIG ...: Skumgummipluggen som skal gjennom vannledningen mellom Damsgård og Dokken blir stappet inn i pluggmateren av Alfred Aasbø.<p/>FOTO: ØRJAN DEISZ