For mange av oss er det fremdeles bare et vagt begrep, for andre er det snart hverdag: Kunnskapsløftet.

Nye læreplaner, flere skoletimer og klarere krav i grunnskolen, samt kompetanseheving av lærerne er en del av den nye skolereformen. Alle grunnskolene i landet tar Kunnskapsløftet i bruk fra neste skoleår, men fem skoler i Bergen har valgt å begynne allerede denne høsten.

Apeltun skole er en av de fem som skal «tjuvstarte».

— Opplegget passer oss veldig godt, og vi har egentlig vært i forkant av Kunnskapsløftet, sier rektor på den to år gamle skolen, Kristi Odéen.

Gym hver dag

I går formiddag var stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen og Hordaland Høyres ungdomskandidat Harald Victor Hove på besøk på Apeltun. Eriksen sitter i Stortingets utdanningskomité, og har vært med og utformet den nye reformen som Kristin Clemet står i spissen for.

— Oj, her var det mye spennende, utbryter Eriksen misunnelig når hun ser matematikktorget i det åpne landskapet på Apeltun. Plastkuber, spill, eggekartonger og diverse ligger sirlig på plass i hyllene, klar til bruk.

«Matematek» er noe som etter hvert skal komme på flere skoler, ifølge stortingsrepresentanten.

Norsk, matte og kroppsøving er de fagene det kommer til å satses mest på i den nye reformen. Timetallet på barnetrinnet økes med 152 timer i året. Et vanskelig tall å forholde seg til, siden det fordeles på alle trinn og ulike fag.

— Helt konkret vil det for eksempel si at elevene i første til fjerde klasse får én time mer undervisning i uken, forklarer Kristi Odéen.

De eldste elevene får dermed 27 timer i uken, de yngste 23. Antallet lærere blir det samme.

— Det blir et kjempelappeteppe, innrømmer Odéen.

Barnetrinnet får i snitt en halv time mer gym pr. uke, mens på ungdomstrinnet blir det som i dag med to timer.

Apeltun har prioritert gym fra dag én, og har en time av det hver dag.

— Flott, skryter politikerne.

Unge filosofer

Den viktigste årsaken til at Apeltun valgte Kunnskapsløftet i år, er frihet.

— Nå får vi friheten til å legge inn fagene på vår måte. Målene er helt klare, men vi velger veien selv, sier rektoren.

Fjerdeklassingene Ida Nagel Fredriksen (9) og Ingrid Larsen Wiklund (8 1/2) var på SFO i går, og fikk fortalt politikergjestene litt om skolen sin.

— Det er veldig gøy, vi har filosofi, forteller jentene til Eriksen og Hove.

— Så kjekt, hva gjør dere der, da?

— Vi tenker litt.

— Og så snakker vi om venner og kjærlighet.

Ida og Ingrid er enige om én ting. Faget de liker aller best, er forlag.

Et fag vi definitivt gikk glipp av på 80-tallet.

— Når vi har forlag, lager vi våre egne bøker på fire sider, forklarer Ida. Den første boken hun utgav, het «Hesten», men den hun kanskje er aller mest fornøyd med er boken «Nam, nam».

— Den handler om hvorfor vi ikke kan spise snop hele døgnet.

Så var det skolebøkene

Sommerens diskusjon om at de nye lærebøkene til Kunnskapsløftet ikke blir klare til skolestart, tar rektor Kirsti Odéen med knusende ro.

— Vi følger ikke én skolebok slavisk uansett. Her plukker vi det vi trenger fra ulike bøker, og tilpasser det den enkelte elevs behov, sier hun.

Og utfordrer i samme åndedrag politikerne:

— Lærerne må få mer tid til å sette seg inn i fagene. Husk at en trygg lærer er en god lærer, påpeker Odéen.

Og nettopp kompetanseheving er en viktig del av Kunnskapsløftet.

— Allerede i år bevilges fem hundre millioner kroner til videre- og etterutdanning, forteller Ine Marie Eriksen.

Alt i alt skal 2-3 milliarder brukes til kompetanseheving.

SMÅ LURINGER: De har allerede filosofi og forlagsvirksomhet på timeplanen. Når Kunnskapsløftet settes i gang ved Apeltun skole fra skolestart, får Ida Nagel Fredriksen (9) (til v.) og Ingrid Larsen Wiklund (8 1/2) en ekstra skoletime i uken.<p/>FOTO: TOR HØVIK