Skatteetaten begynte jakten på nordmenn med formuer og inntekter i utlandet i 2008. Det har gitt resultater.

Så langt er to bergensere anmeldt av skattemyndighetene, mens 18 andre vestlendinger granskes.

— Noen har skjult eierskap av aksjer i skatteparadiser, mens andre unnlater å betale inntektsskatt på jobber de gjør for utenlandske firmaer, sier avdelingsdirektør for skattekrim i Skatt Vest, Torkel Fure.

Litt av hvert

Dette er blant det de har funnet:

En person etablerte stor oljerelatert virksomhet i utlandet, og har hatt over ti millioner i aksjegevinster.

  • Flere olje- og shippingansatte fikk lønn utbetalt i utlandet uten å oppgi det.
  • Flere utenlandske oljearbeidere som har flyttet til Norge oppga ikke formue og aksjegevinster i hjemlandet.
  • Flere akademikere oppga ikke utenlandske konti etter forsknings- og jobbopphold i utlandet.
  • En musiker oppga ikke konti etter å ha hatt et opphold i utlandet.
  • To enkeltmannsforetak har beholdt vederlag i utlandet etter å ha jobbet for utenlandske oppdragsgivere.
  • En pokerspiller oppga ikke gevinster som vedkommende hadde på bok i utlandet.

Anmeldt

Den ene av de to bergenserne, en mann i 60-årene, er siktet for brudd på likningsloven av politiet.

  • Han er anklaget for å ha unnlatt å oppgi relativt store formuer i utlandet, sier politiinspektør Liv Mette Karlsen ved Hordaland politidistrikt.

Den andre saken er nylig oversendt politiet.

Stor satsning

I forbindelse med prosjektet granskes nå 100 nordmenn for ikke å ha oppgitt utenlandske formuer til ligningsmyndighetene.

  • For øyeblikket arbeider ca. 100 ansatte i skatteetaten med skatteparadisproblematikk, herunder saker med bruk av betalingskort, sier avdelingsdirektør Tone Kaarbø i skattedirektørens stab.

Arbeidet går i første omgang ut på å finne ut hvem som eier kortene. Dette er en krevende prosess, siden datamaterialet inneholder transaksjoner fra absolutt alle betalingskort brukt i Norge, også de gjort av utlendinger.

  • Opplysninger som identifiserer eieren kan enten innhentes fra brukerstedene eller med hjelp fra utenlandske skattemyndigheter. Vi har hjemmel til å innhente opplysninger fra alle brukersteder i Norge, sier Kaarbø.

Om personene bak transaksjonene er norske, sjekkes de opp mot skatteetatens kilder.

  • Dersom vi finner at forbruket ikke kan forklares ut fra de forhold vi er kjent med ved ligningen, vil vi undersøke nærmere. Sakene det gjelder oversendes skattekontorene fortløpende for videre kontrollbehandling, sier hun.

Forventer resultater

Ifølge Kaarbø er erfaringene med prosjektet så langt veldig gode.

  • Det forventes et betydelig høyere antall saker etter hvert som datagrunnlaget blir analysert. Vi venter at mange av disse vil bli anmeldt, sier hun.

Foreløpig er det transaksjoner fra 2004 til og med 2007 som undersøkes.