Da klagefristen gikk ut, hadde Norges vassdrags— og energidirektorat mottatt hele 26 klager på vedtaket om å gi konsesjon for to vindparker i Gulen kommune. Ifølge Strilen kommer klagene fra såvel organisasjoner som grunneiere. Også kommunestyret har gått inn for å klage på beslutningen om å gi grønt lys for den ene av de to vindparkene.

— Det har vært et veldig stort engasjentent i kommunen rundt disse vindkraftprosjektene, noe vi blant annet har sett på folkemøter som har vært arrangert, sier ordfører Hallvard S. Oppedal (Sp) til BT.

Tror på Frp-hjelp

Det var for en måned siden at NVE ga konsesjon for vindmølleparker på Brosviksåta og Dalsbotnfjellet. Direktoratet vendte samtidig tommelen ned for et tredje prosjekt i kommunen, nemlig Sandøy vindkraftverk.

De to vindparkene vil føre til at et åttitalls vindturbiner blir resit i kystkommunen. Et flertall av de folkevalgte i Gulen har tidligere sagt ja til prosjektet på Brosviksåta, mens kommunestyret ikke ønsket de høyreiste turbinene på Dalsbotnfjellet. Ordfører Oppedal stemte nei til begge prosjektene.Hvis NVE ikke tar klagene til følge, blir det opp til Olje— og energidepartementet å fatte endelig vedtak.

- Hvordan tror du det vil påvirke utfallet at departementet nå er ledet av Frp-statsråd Tord Lien?

— Frp har hele tiden hevdet at sentrale myndigheter ikke må overkjøre lokaldemokratiet. Nå har partiet sjansen til å bevise at de mener alvor med disse utsagnene, sier Sp-ordfører Oppedal.

Naturinngrep

- Hvorfor er du motstander av disse vindparkprosjektene?

— Det er helheten, både de store naturinngrepene og det faktum at disse utbyggingen ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme, sier Oppedal.

NVE opplyser til Strilen at de neppe rekker å komme gjennom klagebunken før året er omme.Prosjektet på Dalsbotnfjellet har utløst 16 klager, mens det er sendt inn ti klager mot Brosviksåta-planene.

Kommunen vil i forbindelse med utbyggingene få redusert utbredelsen av såkalt inngrepsfrie områder med 30 kvadratkilometer. Det utgjør om lag fem prosent av slikt areal i kommunen, fremgår det av konsesjonsjonsvedtaket fra NVE.

Frykter for signalene

Blant organene som har klaget på NVE-vedtaket, er Norkring, som eier og driver senderinstallasjonene i Norge. Norkring frykter at vindmøllene vil forstyrre eller ødelegge tv-, radio— og mobilsignalene fra Gulen-senderen. Norkring hevder at NVE ikke har tatt hensyn til disse konsekvensene da de ga konsesjon.

Les Norkrings klage her:

— Det må jo være et tungtveiende argument at vindmøllene kan komme til å frata folk radiosignalene, sier ordfører Hallvard S. Oppedal.

Riksantikvaren har tidligere varslet innsigelse til Dalsbotnfjellet vindkraftverk fordi undersøkelsesplikten i kulturminneloven ikke er oppfylt.

NVE mener de samlede fordelene ved prosjektene er større enn ulempene, og de to områdene har gode vindforhold. Samtidig medgir direktoratet at prosjektet på Dalsbotnfjellet vil kunne ha negative visuelle effekter for landskap og friluftsliv. NVE mener de har begrenset konsekvensene ved å ta elleve turbiner ut av dette prosjektet.

Protest-mangfold

Under konsesjonsbehandlingen sendte et førtitalls organisasjoner, privatpersoner og offentlige instanser høringsutallelser til prosjektene.

Blant motstanderne er lokale turlag, miljøorganisasjoner, luftsportklubber og reiselivsbedrifter.

Det er selskapet Zephyr AS som vil bygge ut Dalsbotnfjellet vindkraftverk, som vil gi en årlig energiproduksjon tilsvarende strømforbruket til ca 22.000 husstander. På Brosviksåta er det SAE Vind DA som har fått konsesjon til utbygging av vindpark.

Den samlede installerte effekten av Brosviksåta og Dalsbotnfjellet vindkraftverk blir 255 megawatt (MW). Dette vil utgjøre en samlet produksjon på 740 GWh.

Visualisering fra Indre Hjartholm.ILLUSTRASJON: Zephyr AS