I 2006 ble en FN-soldat utredet av psykiater Sverre Hougsnæs, som fastlo sammenheng mellom FN-tjenesten og psykiske lidelser.

Soldaten fikk 140.000 kroner i billighetserstatning. I 2010 trådte den nye kompensasjonsordningen i kraft, med mulighet for psykisk skadede soldater å få flere millioner kroner i erstatning. Hougsnæs ble bedt om å utarbeide ny spesialisterklæring for den samme soldaten. Konklusjon: Ingen sammenheng mellom FN-tjenesten og de psykiske lidelsene.

Soldaten fikk avslag fra Statens Pensjonskasse på sitt krav. Saken ble behandlet i Klagenemnda for krav om kompensasjon for psykiske belastningsskader. Der heter det blant annet: ”Slik erklæringene fremstår har den sakkyndige i hovedsak hatt tilgang til den samme medisinske dokumentasjon."

Nemnda mente det var berettiget tvil om skadelidtes sak ble forsvarlig utredet og behandlet. Klagenemnda tilføyde at den skadde soldaten ”opplevde at psykiateren allerede før undersøkelsen hadde bestemt seg for resultatet”.

Klagenemnda presiserte at mandatene for utarbeidelse av spesialisterklæring er ulike under de to ordningene.

— Det er derfor ikke nødvendigvis noen motsetning i at erklæringene gir to ulike konklusjoner. Men når samme spesialist avgir to selvstendige erklæringer under de to ulike forskriftene, og kommer til to vidt forskjellige konklusjoner, ville det dog etter nemndas syn være naturlig å kreve at den sakkyndige tydeliggjør grunnlaget for at han går helt bort fra det han tidligere har funnet, mener nemnda.

Klagen ble tatt til følge og saken ble henvist til ny behandling i Statens Pensjonskasse. Ny spesialisterklæring ble innhentet.