— Jeg vet om flere som har sovnet bak rattet. De yngste er de verste, for det er gjerne de som kjører helg. Drosjeeierne bryr seg oftest ikke med hvor lenge sjåføren kjører. Det styrer de selv, sier en erfaren drosjesjåfør til BT.

Drosjesjåfører får prosentlønn av det de kjører inn på en dag, og mange fristes til å kjøre lenger enn de burde. I Bergen får sjåførene i snitt 43 prosent av inntjeningen. De siste årene har antallet drosjeløyver økt, noe som har forsterket problemet.

— For dem som kjører natt blir det fort mer enn 12 timer. Og jeg vet jo at det har skjedd ulykker som følge av det. Men på den annen side kan man ikke leve av åttetimersvakter, sier drosjesjåfør Kenneth Sveen.

Sjåfører BT har snakket med sier at enkelte setter seg mål om å kjøre inn et visst beløp i løpet av en natt, og gir seg ikke før det er nådd.

- På jobb i 36 timer

Bare drosjer med mer enn 12 seter kommer inn under statens kjøre- og hviletidsbestemmelser, og blir kontrollert av veimyndighetene en gang i året. I disse drosjene er det montert fartskriver, som måler hvor mye hver enkelt sjåfør kjører. De øvrige drosjene kommer inn under arbeidsmiljøloven, på linje med andre arbeidsplasser. Hvis drosjeeieren kjører selv, er det kun veitrafikkloven som gjelder, siden eieren er selvstendig næringsdrivende.

— Vi har ikke hatt noen kampanje rettet mot drosjenæringen. Men får vi melding om brudd, går vi inn og sjekker timelistene der som andre steder, sier Marit Bastesen, inspektør i Arbeidstilsynet Vestlandet.

Fagansvarlig for kjøre- og hviletid i Statens vegvesen, Sissel Vik, synes det er kritikkverdig at smådrosjene ikke blir kontrollert.

— De som driver i næringen forteller at det står dårlig til. Når vi begynte å kontrollere de store drosjene, så vi hvor ille det var. Det verste tilfellet vi hadde var en som hadde vært på jobb i 36 timer, sier Vik.

- Må jobbe lenge

Statens vegvesen og Arbeidstilsynet jobber med å inngå et tettere samarbeid om kontroller innenfor transportbransjen. Ifølge Vik kan det være en måte å få bedre tilsyn med drosjene på.

Tommy Davidsen kjører drosje med over 12 seter, og må dermed forholde seg til statens kjøre- og hviletidsbestemmelser. Han synes det fungerer bra, og mener det ville være en god idé om smådrosjene også fikk installert fartskriver. Men aller viktigst for å forebygge ulykker ville være en garantert minstelønn, slik han ser det.

— Hovedproblemet er at man må jobbe mye mer enn det normale for å ha en forsvarlig lønn, sier Davidsen.

Har egenansvar

Myndighetene er tilfredse med regelverket som finnes.

— Veitrafikklovens paragraf 21 (se faktaboks) er utvilsomt dekkende. Hvis sjåførene synes de tjener for lite, kan de ikke bøte på det ved å bryte loven, sier avdelingsdirektør Arnfinn Øen i Samferdselsdepartementet.

— Men det føres ikke noe tilsyn med hvor lenge sjåførene jobber?

— Nei, paragrafen kommer oftest i bruk etter at noe har skjedd. Men sjåførene har et egenansvar og politiet kan drive preventivt tilsyn, sier Øen.

I praksis kan drosjesjåførene kjøre uten frykt for å bli stoppet av politiet.

— Vi har ikke spesielt fokus på drosjer. De blir kontrollert som alle andre biler, sier politioverbetjent Bjørn O. Johnsen ved trafikkseksjonen på Bergen sentrum politistasjon.

Tips oss gjerne på nyhet@bt.no !