Utsiktene til knapphet på jordbruksarealer og høyere matvarepriser i fremtiden utløser kniving om dyrkbare arealer i verden. Kappløpet om jord foregår hovedsakelig i utviklingslandene.

Nå slår FNs organisasjon for jordbruk og mat (FAO) alarm. Toppsjef Jacques Diouf frykter de kontroversielle oppkjøpene vil skape en form for «nykolonialisme» der fattige land produserer mat for de rike, på bekostning av sine egne sultne innbyggere.

Avisen The Guardian presenterte lørdag en oversikt over mange av oppkjøpene som stater og store selskaper i rike land allerede har gjennomført. I noen tilfeller dreier det seg om såkalte leasingavtaler med varighet på opptil 100 år.

Arabiske oljemilliarder

Kina og Sør-Korea er landene som hittil har sikret seg størst arealer utenfor egne landegrenser. Kineserne er aktive på alle kontinenter. Milliardnasjonens egen jordbruksproduksjon vil i fremtiden trolig bli rammet av klimaendringer og vannmangel.

Oljerike Saudi-Arabia og andre styrtrike land i Persiabukta jakter også på åkerjord. Dette er land som opplever sterk befolkningsvekst, men mangler jordressurser til å fø egne innbyggere utover i dette århundre. Arabiske investorer og regjeringer kjøper derfor opp millioner av dekar i Sudan, Indonesia, Brasil og Pakistan.

Regjeringene i ryggen

Et land som Libya tilbyr olje og gass i bytte for produktiv jordbruksjord. Etiopia som er mest kjente for sine mange sultkatastrofer, driver nå aktiv kurtisering av utenlandske investorer.

Det samme gjør flere andre regjeringer i den fattige verden. De hevder salgene av dyrkbar jord ikke vil gå på bekostning av mat til egne innbyggere.

— Inntektene fra handelen vil bli brukt til å bedre infrastruktur og skape mange nye arbeidsplasser, sier landreform-minister Marius Ratolojanahary på Madagaskar.

Oppkjøperne har som regel rene kommersielle motiver, men bak skubber ofte regjeringer aktivt på av hensyn til egen fremtidig matforsyning, sier Carl Atkin til The Guardian. Han er konsulent i Bidwells Agribusiness, et av selskapene som er involvert i den nye internasjonale handelen med jordressurser.

Det sørkoreanske selskapet Daewoo Logistics annonserte sist uke planer om å sikre seg ti millioner dekar i Madagaskar, eller et område på størrelse med halve Belgia. Her er det meningen å produsere fem millioner tonn korn årlig fra 2023. Videre har sørkoreanerne tenkt å lease 1,2 millioner dekar i 99 år for produksjon av palmeolje. Mesteparten av kornet og oljen er øremerket forbruk i Sør-Korea.

- Hva med små­bøndene

— Hadde det vært en handel mellom likeverdige parter, ville dette vært bra. Det kan bringe investeringer, stabile priser og forutsigbarhet inn i markedet. Men jeg ser ingen plass for U-landenes småbønder i denne beinharde knivingen om jord, sier forskningssjef Duncan Green i hjelpeorganisasjonen Oxfam.

Det er ikke bare rike nasjoner som skaffer seg nytt jordbruksland. Indiske interesser har kjøpt opp 100.000 dekar i Paraguay.

ALEX WYNTER, REUTERS