«Hensynet til tidligere eier er ikke et hensyn konsesjonsloven skal ivareta», skriver advokat Olav Pedersen på vegne av kjøper.

Nils Koppens gård ble solgt på tvangssalg 31. juli 2000 etter en kjennelse i Namsretten. Koppen hadde bygd opp gjeld, og kreditorene krevde tvangssalg. Rådmannen i Osterøy har i ettertid beregnet verdien av gården til tre millioner kroner, fordi store deler av eiendommen er lagt ut til byggeland.

I fylkeslandbruksstyret er den moralske indignasjonen over denne urimeligheten sterk. Kjøper mener dette hensynet er avgjørelsen om konsesjon uvedkommende.

Etter at tvangssalget var rettskraftig har konsesjonssøknaden vandret gjennom landbruksbyråkratiet i to år.

Fylkeslandbruksstyret begrunner avslaget med at prisen er for lav, og at oppkjøpet er gjort for kortsiktig gevinst. Dette avviser advokaten. Han peker blant annet på at det er store heftelser på gården blant annet gjennom den frivillige avtalen som er inngått mellom Koppen og kjøper.

  • Deler av gården skal kunne selges tilbake til Osterøy kommune for en pris landbruksmyndighetene kan godta.
  • Nils Koppen har fått lov til å ha dyr på gården i ti år fremover.
  • Koppen har fått beholde melkekvoten til en verdi av 120.000 kroner. Han får og kjøpe tomt til rimelig pris samt gratis påkobling til vann og kloakk.

Advokaten mener kjøper har tatt en risiko ved kjøpet, fordi det vil ta tid før tomtene kan legges ut for slag. Store utgifter til regulering og tilrettelegging må også foretas. Han mener det ikke er noen automatikk i få solgt tomter, fordi det finnes andre boligfelt på Osterøy. Dessuten skal utbyggingen skje over lang tid, noe som viser at kjøper ikke har kortsiktig gevinst som mål for kjøpet.

Advokaten mener det på denne bakgrunn er tvilsomt om andre interessenter ville være villige til å gå inn og kjøpe eiendommen til en betydelig høyere pris.

Advokaten avviser at konsesjonsloven skal hindre for lave priser. Målet med loven er det motsatte — hindre prisstigning og dermed for høye priser. Det finnes ifølge advokaten ikke rettspraksis eller avgjørelser i departementet eller hos Sivilombudsmannen der for lav pris har vært begrunnelse for å nekte konsesjon.

Dersom fylkeslandbruksstyret ikke omgjør sitt vedtak går saken til Statens Landbruksforvaltning for endelig avgjørelse.