– Vi har aldri diskutert om vi skulle betale dette. Det var en selvfølge. Hva annet kan vi gjøre? Han er barnebarnet vårt, sier ekteparet.

Fra sofaen hjemme i serviceboligen på Fantoft forteller de sin historie. En historie om å være besteforeldre for en gutt som går til grunne av rusmisbruk.

– Vi står frem fordi vi håper at vi kan være til hjelp for andre. Narkomane blir behandlet som dyr, de møter ingen respekt, men vi er ikke flaue av barnebarnet vårt. Vi vet at han er en god gutt, sier Inger (72) og Helge (73).

Ventetiden for rusbehandling er mer enn doblet i Bergen det siste året. Besteforeldrene har vært redde for at René (24) skal dø i denne køen.

– Han får ikke hjelp av det offentlige, så vi må hjelpe ham selv. Vi er ikke rike, men dette må vi gjøre, om det så ender med at vi blir kastet på gaten.

30.000 kroner i måneden

Behandlingsopplegget ved Narconon utenfor København koster 30.000 i måneden. Spesialistene på klinikken har anslått at René trenger seks måneders behandling, kanskje syv. Besteforeldrene må ofre alle pengene de har spart opp.

– Vi betaler med glede. Håpet er å få gutten vår tilbake slik han en gang var. Men det er ikke riktig at pårørende tvinges til å ta et slikt økonomisk ansvar. Tenk på dem som ikke har nok penger til å hjelpe sine.

Livet har vært veldig vanskelig for familien siden Renés mor fant en sprøyte på gutterommet for syv år siden.

– Vi vet nå at han ble mobbet på skolen, at han eksperimenterte med hasj da han var 13. Noen andre forklaringer har ikke vi. Det var et sjokk for oss.

Ekteparet har fått nærkontakt med en verden eldre mennesker flest holder seg milevis unna.

– René bodde hos oss et år fordi han var blitt plassert på et forferdelige hospitsene. Han ringte og gråt, sa han ikke kunne bo der. Da dro vi og hentet ham. Stedet var ulevelig.

René var aldri stygg med besteforeldrene, stjal ikke fra dem, men ruset seg ustanselig.

– Vi sa at han ikke fikk ruse seg hjemme, men han gjorde det. Vi kunne ikke stoppe det. Vi så at han gikk inn på badet med utstyret sitt, sier Helge.

Ga penger til stoff

Besteforeldrene ga ham dessuten ofte penger. De vet at pengene gikk til stoff. Nå lurer de på om det var galt å finansiere stoffmisbruket. De ville bare at han ikke skulle gjøre noe kriminelt.

– En gang var jeg til og med ham for å hente stoff. Det er dramatisk for et par besteforeldre å oppleve slikt, sier Helge.

Renés mor og far har bedt besteforeldrene om å la være å hjelpe gutten, sagt at de må tenke på sin egen helse.

– Men vi klarer ikke å la være å hjelpe. Samtidig vil vi ikke blande oss for mye inn. Foreldrene til René har kjempet veldig i alle disse årene. Hele familien har stanget hodet mot veggen helt til nå, sier Inger.

Hun og mannen takker Lise Tollefsen Slembe og hennes organisasjon, HULK, for at de endelig har funnet en behandlingsplass til René. HULK er en organisasjon som hjelper unge i livskriser.

– Jeg tror ikke på Vår Herre, men jeg kan ikke beskrive det som annet enn et under at vi fant Lise, sier Inger.

Det var en representant fra HULK som fulgte René til Danmark fredag, etter tre dagers avrusning ved Bergensklinikkene.

– Døden nær

– Det er stor sjanse for at han ville ha dødd om han ikke kom til behandling nå. Han er veldig avmagret, har gått ned 10 kilo på to uker, sier Tollefsen Slembe.

Hun har jobbet i et par måneder med å skaffe René en offentlig behandlingsplass i Norge.

– Det har ikke vært mulig. Da jeg forsto at de var villig til å betale dette selv, gikk det fort å finne en plass. Men jeg synes det er skammelig at besteforeldrene skal måtte bruke sparepengene sine.

Tollefsen Slembe vil søke om at midlene blir refundert gjennom staten, men vet ikke om det går.

Besteforeldrene håper å få refundert noe. Mest av alt håper de på å få tilbake et friskt barnebarn. En ung mann i starten av livet, ikke ved slutten.

– René spurte Lise om farmor gråt da han dro. Sannheten er at jeg ville danse. De siste par nettene har vi sovet godt, uten å gråte. Nå har vi fått fred i sjelen