• Må vi, så må vi. Innbyggerne kjøper en vare, og vi skal levere vann av god kvalitet, sier administrasjonssjef Kjell Ove Helland (bildet) i Askøy kommune.

Tilbudet ble latterliggjort blant folk i begynnelsen. Folk syntes det var rart at kommunen ville dekke vannutgiftene, forteller Helland.

Ingersvatnet leverer vann til Erdalsbygden med ca. 1350 husstander og rundt 4500 beboere. Vannverket ble etablert på 1980-tallet, men vannbehandlingsanlegget ble ikke bygget før i 1992. Anlegget var ment å være midlertidig, men først neste sommer kommer et nytt anlegg på plass. Vannet har for høyt jerninnhold, og har vært gult og grumsete lenge. I sommer ble det verre; vannet holdt ikke lenger forskriftens krav, og mange abonnenter klaget.

— På folkemunne het det: «Tenk, vi får konjakk direkte fra vannkranen,» forteller Helland.

- Ikke helsefarlig

— Vannet er på ingen måte helsefarlig, men det ser ikke pent ut. Vi kan ikke være bekjent av dette, sier Helland.

Ledningsnettet er gammelt, og selv om kommunen får nytt anlegg i løpet av noen måneder, var det ikke lenger snakk om å vente tiltak.

I Bergen kommune må innbyggerne som bor i Giardia-truede områder betale for drikkevannet. Det til tross for at vannet faktisk er helsefarlig. Kommuneadvokat Helge Strand sier til BT at han ikke vil vurdere erstatningsansvar før han vet mer om årsaken til problemene i Svartediket.

— Bergen har aldri vært noen målestokk for oss, sier Helland på Askøy og gliser.

Gjennom brev i postkassen i sommer fikk innbyggerne som sokner til Ingersvatnet tilbud om å få dekket utgiftene til kjøpevann. Kommunestyret vedtok dette enstemmig. Rent praktisk er det slik at folk kjøper vann, leverer regningen til kommunen og får pengene tilbake. Det er ikke nødvendig med separate vannregninger, utgiftene kan bare «gules ut» på handleregningen.

Få tar imot tilbudet

Om kommunen har råd til dette?

— Har vi råd til å la være? repliserer Helland.

Det hører med til historien at veldig få faktisk har levert regningen til kommunen. I hvert fall så langt, sier Helland.

I timen da Bergens Tidende rusler rundt i matbutikker i Kleppestø-området, er det ingen som kjøper vann. De vi snakker med ler av hele tilbudet fra kommunen, og flere fnyser av hvor tungvint det er.

Gunn Hauge bor på Slettenfeltet og kjøper 5-liters dunker med vann. Det har hun gjort i et par år. Hun har ikke levert en eneste regning etter at hun fikk tilbudet.

— Det hadde vært bedre og enklere med avslag på vannavgiften. Hvem tar vare på alle kasselappene? Vi kan ikke dra til kommunen hver gang vi handler, sier Hauge.

Askøy kommune har ikke vurdert prisreduksjon.

— Vannet kan jo brukes, selv om det ikke estetisk har de nødvendige kvaliteter. Vi har gjort de tiltakene som vi mener er nødvendige, sier Helland.

Færre klager

Klagene til kommuneansatte og politikere er få, det samme er skriveriene i lokalavisen. Det er mer ro nå.

— Vi håper det er et barometer på at folk er tilfredse med det vi har gjort, sier administrasjonssjef Kjell Ove Helland i Askøy kommune.

Og vannsalget?

Det har økt, men det gjorde det før kommunen kom med tilbudet om å dekke utgiftene. Ingersvatnet har nemlig vært gult og grumset lenge.

«TÅPELIG»: Gunn Hauge bor på Slettenfjellet på Askøy og har kjøpt vann lenge. Tilbudet fra kommunen synes hun er «tåpelig». - Det hadde vært bedre og enklere med avslag på vannavgiften. Hvem tar vare på alle kasselappene? sier Hauge. <br/> FOTO: GIDSKE STARK