• Skipsredere og skippere som i det lengste unnlater å be om hjelp av frykt for å betale bergingslønn, er et kjent fenomen i internasjonal skipsfart.

ATLE ANDERSSON

Det mener Norsk Sjømannsforbund. Forbundsleder Erik Bratvold sier frykten for å betale bergingslønn har gitt seg mange dramatiske og tragiske utslag i nyere skipsfartshistorie.

Det verste eksemplet han kommer på, fant sted da supertankeren «Amoco Cadiz» forliste utenfor Bretagne i Frankrike i 1978 med 220.000 råolje om bord. Roret gikk i stykker og tankskipet drev mot land.

— Skipperen nektet å ta slep om bord mens tankskipet sakte, men sikkert nærmet seg katastrofen. Han forsto at det ville komme krav om høy bergingslønn og torte ikke å ta imot trossen fra slepebåten. Skipperen sa han måtte ringe rederen sin først, sier Bratvold.

Etter flere timer med forhandlinger mellom rederiet i USA og bergingskompaniet ble «Amoco Cadiz» omsider tatt på slep. Men slepet røk og supertankeren grunnstøtte og brakk i to. Nesten en kvart milliard tonn olje lekket ut og miljøskadene ble anslått til flere milliarder kroner.

Bratvold sier han ikke har grunnlag for å kritisere skipperen på gasstankeren «Marte» for å ha slått alarm for sent utenfor Fedje mandag formiddag.

— Men det er ikke noe nytt at frykten for høy bergingslønn gjør at skippere venter i det aller lengste med å be om assistanse. Enkelte redere vil uansett hvor mye de tjener, kutte i alt som heter utgifter, sier Bratvold.

— Det er skipsførerens ansvar å be om hjelp. Han skal ikke vente på klarsignal fra rederiet i nødssituasjoner, legger forbundslederen til.

Det har vært flere nesten-katastrofer langs norskekysten der utenlandske skippere ikke har bedt om å assistanse. Etter hendelsen med den russiske oljetankeren «Moscow» som lå og drev utenfor Honningsvåg i fjor sommer, uttrykte Forsvaret bekymring over utviklingen.