— Her aksepterer vi ikke dem som snakker om å delta i krigen i Syria. Dersom de snakker om jihad er de ikke velkomne her, forteller Kassim M. Adan, tidligere styreleder i Bergens største moské.

Moskeen i Bergen sentrum var fredag fylt til randen av muslimer som ville delta i den siste fredagsbønnen før slutten på fastemåneden ramadan. En håndfull muslimer BT snakket med kjenner ikke til de jihadistiske miljøene som er knyttet til torsdagens terrortrussel.

— Jeg tror ikke de får komme til orde her. Vi advarer mot ekstremisme, og har direktekontakt med politiet. Så langt jeg vet, er ikke denne moskeen et sted for ekstremisme, sier Adan, som understreker at han uttaler seg som privatperson.

Les også:

— Driver i skjul

Rundt 50 norske statsborgere har de siste årene reist til Syria for å delta i borgerkrigen, og rundt halvparten har returnert til Norge. En del av disse stammer fra Hordaland, ifølge PST. Men Kassim M. Adan sier han ikke har hørt om noen muslimer i Bergen med jihadistiske sympatier i løpet av årene han har vært styreleder i moskeen.

- Sånne folk som driver aktivitet i skjul vil aldri snakke om det offentlig .

Han får støtte av Khalid Jemai, som også deltok i fredagsbønnen.

— Jeg har aldri hørt om noen her som har snakket om jihad. De som ønsker å gjøre noe galt, de viser seg ikke.

Adan sier konflikten Syria er et hett diskusjonstema i moskéen, og at de har stor sympati med de som er rammet av krigen.

— Vi har samlet inn mye penger i løpet av Ramadan, og en god del av disse går til Syria.

Les også:

Vil møte motstand

Professor i Midtøsten-studier ved UiB, Knut S. Vikør, bekrefter det muslimene i moskéen sier. Han tror det er lite sannsynlig at de norske Syria-farerne deltar i det muslimske fellesskapet i Bergen.

— Jeg tror ikke de vil skille seg ut, og de vil nok ikke dukke opp i det hele tatt. De vil bli oppfattet som svake muslimer, og møte motstand fordi de har såpass sære oppfatninger. De er også ganske aggressive overfor andre muslimer, og har en arrogant holdning om at det bare er deres holdninger som er akseptable.

— Jihadist-gruppene er eventyrere, og noen av dem har gjerne kriminell bakgrunn og fortid i gjengmiljøer, sier Vikør.

Professoren sier jihadistene er vanskelig å skille ut, fordi de har mange fellestrekk med tradisjonelle salafister. Begge gruppene er svært konservative i moralske og sosiale spørsmål, og ser på profeten Muhammeds tid som en rettesnor for dagens samfunn. Men der stopper likhetene.

— Salafistene er svært fredelige, og er ikke opptatt av politiske spørsmål. De driver mest med indremisjon i det fellesmuslimske miljøet. Jihadistene er derimot veldig politisk rettet. Teologisk konservatisme er ikke noe som fører til jihadisme.