I går fikk den 57 år gamle bergenskvinnen gladmeldingen om at Personvernnemnden, som er Datatilsynets ankeinstans, sletter alle opplysninger om henne i det såkalte psykoseregisteret. Nemnden konkluderer med at opplysningene om henne er svært krenkende, og at de derfor kan slettes i tråd med personopplysningsloven.

— Jeg er selvfølgelig veldig glad, sier Randveig Norén Risberg. Hun har brukt tre år på å bli kvitt stempelet som sinnssyk.

— Men jeg er ikke fornøyd med at opplysningene om meg kun blir slettet av hensyn til personvernet. Jeg har aldri vært sinnssyk, og diagnosen min har aldri hørt hjemme i et register over alvorlige psykiske lidelser, sier hun.

La seg inn frivillig

Det var i 1969 at Randveig Norén Risberg frivillig la seg inn på Sandviken sykehus, den gang kjent som Neevengården. Årsaken var sykdom og selvmordstanker, etter mange og langvarige overgrep på barnehjemmet Morgensol, hvor hun bodde i seks år. Diagnosen som ble stilt, lød «depressiv nevrose», som i virkeligheten var en traumatisk stresslidelse etter overgrepene på Morgensol.

Først i 2001, under arbeidet med Morgensol-saken, fikk hun rede på at navnet hennes sto i psykoseregisteret - eller «sentralkartoteket for alvorlig sinnslidende», som er registerets offisielle navn.

— Jeg ble rasende da jeg oppdaget det, forteller hun.

— Det traumatiske for meg, er ikke å stå i registeret - men å bli stemplet som sinnssyk. Ingen på Sandviken sykehus opplyste meg om at jeg ville bli skrevet inn i et slikt register hvis jeg la meg inn. Men dette er bare en bekreftelse på hvordan det offentlige Norge har behandlet meg i alle år, sier Risberg.

Blokkert av Høyesterett

Frem til i går har oppføringene i registeret vært der for livstid - noe Høyesterett bekreftet, da domstolen i sin tid avslo Arnold Juklerøds krav om å få sine papirer fjernet fra registeret. Juklerød var tvangsinnlagt på Gaustad sykehus mellom 1972 og 1985, og ble landskjent for sin årelange kamp mot overlegene og diagnosen som alvorlig sinnslidende.

I desember 2002 fikk også Randveig avslag på sin søknad om å bli slettet fra psykoseregisteret, som har eksistert fra 1936 og inneholder sensitive opplysninger om rundt 300.000 nordmenn.

I mars 2003 ga Datatilsynet delvis etter. Tilsynet gikk med på å slette navnet og fødselsnummeret hennes fra registeret, men ikke datoer, diagnoser eller behandlingssted. 57-åringen ga ikke opp, og truet med rettssak om nødvendig. I går ble omsider innsatsen kronet med seier.

- Mange barnehjemsbarn

— Aller helst skulle jeg sett hele registeret fjernet. Jeg regner med at det er mange som er stemplet som sinnssyke uten å vite det, og som aldri skulle vært i psykoseregisteret. Ikke minst barnehjemsbarn, tyskerjenter og tatere. Alle vi «uønskede», sier hun.

Kampen for rettferdighet, både etter Morgensol-overgrepene og for å komme seg ut av psykoseregisteret, har kostet mye, både av penger og krefter. Nå er omsider kampen vunnet på begge fronter.

— Av og til lurer jeg på om det har kostet for mye. Ingenting kan gi meg en eneste dag tilbake. Men forhåpentligvis kan innsatsen min være med på å sørge for at disse tingene aldri skjer igjen. Da har det vært godt for noe, sier Risberg.

SEIRET: Randveig Norén Risberg (57) har brukt tre år på å bli kvitt stempelet som sinnssyk. I går ble hun slettet fra det såkalte psykoseregisteret.<p/>FOTO: HELGE HANSEN