I juni i år fikk en mann i 70-årene fra Sogn og Fjordane medhold i Høyesterett i å hente biologisk materiale fra en begravet mann.

Han mener avdøde er faren, og vil bruke DNA-testing for å fastslå det påståtte farskapet.

— Støtende

Mannen døde på et gamlehjem i 2011. Kort tid etter meldte en nå 74 år gammel mann seg som arving til mannens syvsifrede formue.

Det startet striden mellom ham og avdødes tre nevøer og nieser. De var i utgangspunktet de eneste arvingene.

Jeg forventer at anken vil bli forkastet

Pål Sverre Hernæs, 74-åringens advokat

Etter to rettsrunder der 74-åringen ble nektet å åpne avdødes grav for å hente DNA-materiale, kom Høyesterett i sommer til det motsatte.

Landets øverste domstol mener sikring av biologisk materiale fra en død person er ok - selv om vedkommende er kistegravlagt.

«Er det nødvendig for sikker avgjørelse av farskapsspørsmålet, er hensynet til gravfreden ikke til hinder for at retten beslutter at biologisk materiale skal innhentes fra den gravlagte», skrev dommerne i Høyesterett i juni.

Det har nevøene og niesene motsatt seg.

- Mine klienter synes det er støtende at man skal grave opp noen som både de og venner og familie har tatt farvel med seremonielt, sa advokaten deres, Arne Gjeraker, i forkant av Høyesteretts behandling av saken.

74-åringen har argumentert med at han hele livet har trodd at den avdøde var hans far. Moren skal ha fortalt ham at en gammel dom fastsatte farskapet.

Og det fantes en dom, fra 1941. Men i den ble avdøde frikjent fra farskapet, men likevel dømt til å betale bidrag. Det var mulig med lovgivningen den gangen.

Anker

Saken har versert i rettsvesenet helt siden mannen døde i 2011.

Farskapssaken fra 1941 er blitt gjenopptatt, og nylig var spørsmålet om DNA fra graven igjen oppe i retten.

Høyesterett avgjorde nemlig ikke saken endelig i sommer, men sendte den tilbake til tingretten.

En rettssak kan ikke gjenopptas mot en person som ikke er i stand til å forsvare seg

Nevø av avdøde

I midten av oktober kom tingretten til en avgjørelse helt i tråd med Høyesteretts: Det slås fast at 74-åringen skal få innhente biologisk materiale fra sin mulige far.

Men nevøene og niesene, som representerte seg selv i den siste rettsrunden, anket nylig avgjørelsen.

Saken kan dermed havne i lagmannsretten - igjen.

— Vi anker på prinsipielt grunnlag, sier en av den avdødes nevøer til BT.

Han mener hele saken har vært preget av feil saksbehandling og feil lovtolking fra starten av.

- Måtte ha vært i live

— En rettssak kan ikke gjenopptas mot en person som ikke er i stand til å forsvare seg. Onkel er part i saken, og han måtte etter vårt syn ha vært i live, kunnet avgi blodprøve og vært i stand til å uttale seg om resultatet av en DNA-analyse, sier han.

Den avdøde mannen hadde en enegget tvilling. Det kompliserer saken ytterligere, fordi eneggede tvillinger har identisk DNA.

Nevøen peker også på at det er høyst uvanlig i Norge å åpne graver.

— Etter vårt syn er sakkyndig undersøkelse, med oppgraving av lik, noe som kun skal gjøres ved mistanke om at avdøde kan være drept, sier nevøen.

Tror anken forkastes

Advokat Pål Sverre Hernæs, som representerer 74-åringen, tror ikke anken vil føre frem.

— Jeg forventer at anken vil bli forkastet. I sin kjennelse fra juni i år har Høyesterett avgjort hvordan reglene er å forstå. Og den siste dommen fra tingretten bygger på denne forståelsen, sier Hernæs.