Sykepleier Anine Bernhoft Langeland på medisinsk avdeling 6 ved Haukeland Universitetssykehus møter pasientene med spesialfrakk, hansker og munnbind. Rommene er desinfiserte. De vaskes ned før hver ny pasient ankommer. Det minner om en bunkers.

Skrekkscenarioet for moderne medisin er bakterier som ikke kan stoppes med antibiotika. På disse isolatene lå i fjor tett opp mot 100 pasienter rammet av multiresistente bakterier.

— For enkelte oppleves det som en belastning at vi bare kan snakke til dem gjennom munnbind. De ser bare øynene våre. Vi tar på dem med hansker, sier Langeland.

MUNNBIND: - For enkelte oppleves det som en belastning at vi bare kan snakke til dem gjennom munnbind. De ser bare øynene våre. Vi tar på dem med hansker, sier sykepleier Anine Bernhoft Langeland. FOTO: LEIF GULLSTEIN

Pasientene tilbringer mange timer i ensomhet. Noen føler seg stigmatisert, utstøtt og en fare for omgivelsene.

Men det er langt flere enn pasientene i nordfløyen i sykehusblokken som bærer i seg ulike resistente mikrober. Trolig er rundt 30.000 nordmenn til enhver tid bærere av mikrober som er motstandsdyktige mot antibiotika, ifølge anslag fra Nasjonalt kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialhelsetjenesten (KAS) ved Helse Bergen. Og tallet er økende. Noen bakterier kan ikke lenger behandles med antibiotika i det hele tatt.

Varsellampene blinker for lengst i Helse-Norge. Sprer resistente mikrober seg til den som trenger antibiotika, er vi tilbake til tiden da selv et lite kutt i fingen kan gi dødelige utfall.

Rekordmange resepter

Hvordan havnet vi her?

I 2004 fikk rundt 1 million nordmenn utskrevet antibiotika på resept. I 2013 var tallet rundt 1,2 millioner.

Samtidig produserer vi mat stadig mer effektivt, med flere dyr i større fjøs. Store produksjoner som kylling og svin får antibiotika for å holde sykdomsutbrudd nede.

Og vi reiser mer, også til land med langt høyere antibiotikabruk og dårligere hygiene. Mellom 80 og 90 prosent av nordmenn som kommer hjem fra India er bærere av resistente bakterier, viser studier av reisende fra Europa.

Summen er at vi kommer i kontakt med mer og flere antibiotiske midler. Det har gitt oss et nytt problem:

Antibiotika dreper bakterier, men bakterier er en vanskelig fiende. Når den behandles med en medisin, søker den andre måter å overleve på. Nå er bruken av antibiotika blitt så stor at bakterier som overlever antibiotika sprer seg.

Den sikreste og meste effektive medisin i vår tids legevitenskap virker dårligere og dårligere.

En langsom tsunami

Ved Haukeland Universitetssykehus er flere hundre pasienter lagt på isolat og behandlet for resistente bakterier de siste årene.

Men det er langt mer dramatiske fremtidsutsikter: Verdens helseorganisasjon har beregnet at antibiotikaresistente bakterier årlig tar 750.000 menneskeliv. I en rapport fra 2007 blir dødstallene bare i EU/EØS-landene anslått til 25.000 mennesker.

Det omtales som en langsom tsunami. Vi vet den kommer, og vi vet vi blir våte.

Ifølge en analyse i London-baserte The Review on Antimicrobial Resistance, risikerer 10 millioner å dø av resistente bakterier innen 2050. Det er mer enn antallet som dør av kreft (åtte millioner).

Når det medisinske miljøet snakker om at vi går inn i den post-antibiotiske æra, er dette hverdagen for sykepleierne Anine Bernhoft Langeland og Hanne Søyland.

— Er dere selv redde for å bli smittet?

— Ikke når vi på forhånd vet at pasienten er smittet. Vi følger rutinene for sikkerhet. Problemet er når vi behandler pasienter som ligger på flersengsrom, og vi ikke vet at vedkommende har resistente bakterier. Påvises resistente gule stafylokokker (MRSA-bakterier) i ettertid, må både vi og andre pasienter testes og eventuelt behandles. Det utgjør en fare, sier de.

HIV-epidemien

Antibiotika betyr «middel mot liv». Det er medikamenter som dreper eller hemmer formeringen av mikroorganismer. Penicillin ble oppdaget i 1928, og ble den første typen antibiotika.

— Når vi snakker om resistensproblemet har mange den samme følelsen som da HIV-epidemien begynte å bre seg på 1980-tallet, sier Ingrid Smith, overlege ved KAS i Helse Bergen.

I kjellerlokalene i det røde kontorbygget mellom sykehushotellet og sykehusblokken jobber legene for å redusere antibiotikabruk på norske sykehus.

— Norge er fremdeles annerledeslandet, men det store bildet er meget alvorlig. Vi har i årevis tatt det for gitt at antibiotika virker. Det kan vi ikke lenger. Det er ikke kommet nye klasser antibiotika på markedet de siste 20 årene. Vi snakker om så alvorlige problemer at det er vanskelig å fatte, sier overlege Per Espen Akselsen og leder av KAS.

ISOLAT: Her ved medisinsk avdeling 6 på Haukeland Universitetssykehus ligger rommene der pasienter blir isolert. Sykepleier Anine Bernhoft Langeland er blant dem som kommer tettest på pasientene. FOTO: LEIF GULLSTEIN

Sykehusmiljø sprer smitte

Haukeland Universitetssykehus har en tvilsom rekord: Det var det første norske sykehuset med varig problem med multiresistente tarmbakterier — vankomycinresistente enterokokker (VRE). Da utbruddet ble konstatert i 2010, ble 158 pasienter rammet og en post på lungeavdelingen stengt.

Siden har VRE dukket opp på flere poster på medisinsk og kirurgisk avdeling. Sykehuset blir ikke kvitt bakterien. Det er innført strengt renholdsregime og regler for daglige testinger.

— Vårt viktigste redskap er å undersøke flest mulig pasienter med screening. I fjor testet vi 1800 pasienter for VRE. Vi klarer ikke fjerne smitten, men forsøker å hindre at smitten sprer seg, sier seksjonsoverlege Dag Harald Skutlaberg.

Han synes det er svært komplisert å forklare publikum problemet med de resistente mikrobene:

— De aller fleste multiresistente mikrober som VRE og MRSA er i utgangspunktet ikke farlige. Vi kan godt være bærere, og samtidig friske. Men dersom du er bærer og blir syk, har du nesten ingenting å stille opp med. Derfor er det avgjørende å stoppe smittespredningen, sier Skutlaberg.

Sykehusene regnes som de største smittesprederne. Foruten VRE-utbrudd, er det stor bekymring for tilfeller av resistens mot «karbapenemer». Dette er en gruppe «bredspektrede betalaktam antibiotika» - det vil si antibiotika som virker på mange forskjellige bakterietyper og brukes først og fremst til behandling av alvorlige infeksjoner.

Kjøttet kan smitte

Matproduksjon sprer antibiotikaresistens. Veterinærinstituttet anslår at rundt halvparten av alle norske slaktekyllinger er smittet av en bakterie som er resistent mot en gruppe antibiotika som kalles kinoloner. Bruken av kinoloner er forbeholdt pasienter med kompliserte og alvorlige infeksjonssykdommer.

I 2013 og 2014 ble det påvist en variant av MRSA (Livestock-associated MRSA) i 24 norske svinebesetninger. Samme mikrobe er funnet hos 32 personer som har vært i kontakt med smittede besetninger - bønder, veterinærer og slaktere. Bakterien er forsøkt fjernet med å slakte ned hele besetningene.

Nedslaktingen kostet samfunnet mye, men myndighetene mente det ville vær enda mer kostbart for samfunnet om MRSA-smitten hadde fortsatt å spre seg.

Kjøttet er smittefarlig dersom du ikke har god hygiene på kjøkkenet: For eksempel bruker kniven som du skjærer kjøtt med, til også å skjære grønnsaker med.

Når kjøttet varmes, dør bakteriene og kjøttet blir ufarlig.

Men dyreassosiert MRSA-bakterie er smittsom til mennesker gjennom kontakt med dyr og gjødsel. Bakterien smitter også mellom mennesker.

Smittes i utlandet

En større bekymring er folks reiseaktivitet. En undersøkelse viser at mellom 15 og 30 prosent av nordmenn på reise i utlandet hadde resistente bakterier når de kom hjem - de var «friske bærere ved hjemkomst» av ESBL-positiv E. coli. India er et verstingland, men også for land som Hellas og Spania er tallene høye.

Professor Gunnar Skov Simonsen er leder for Norsk Overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM). Han mener det er umulig å fastslå nøyaktig hvor utbredt resistente bakterier er.

— Mange bærere av resistente bakterier går ikke en gang til legen, og blir aldri registrert. Det skjer først når folk kommer i kontakt med helsevesenet, sier Simonsen.

— Er det et problem?

— Nå er det ikke dramatisk, men det er et potensielt dramatisk problem. Du faller ikke om og dør på fortauet. Det er når du havner på en kreftavdeling, en intensivavdeling, trenger en transplantasjon eller blir syk på annen måte problemene oppstår. Da trenger du antibiotika som virker.

Utbrudd av MRSA-smitte er meldepliktig. I fjor ble det registrert rundt 2000 tilfeller. Halvparten var pasienter med infeksjoner. Den andre halvparten var friske bærere.

Noe av det som bekymrer Simonsen mest, er den økende andelen av resistente E. coli som oppstår ved infeksjoner. Resistentmekanismen ESBL hemmer effekten av de viktigste typene av antibiotika når infeksjoner blir forsøkt behandlet.

— For 15 år siden var kun en prosent av E.coli ved blodforgiftning ESBL-produserende. I dag er det fem prosent, sier Simonsen.

Problemet med ESBL-resistens er at den smitter mellom bakterier. Har du først fått i deg bakteriene, kan resistensen raskt spre seg og vedvare over lang tid.

Hang til å tjene penger

— Hvorfor har ikke legevitenskapen for lengst funnet en erstatter for antibiotika?

Overlege Per Espen Akselsen mener det dels handler om antibiotikaens suverene egenskaper, dels legemiddelindustriens behov for å tjene penger.

— Vi har allerede brukt opp den beste medisinen som kan beskytte kroppen mot andre mikroorganismer. Vi får ikke frem alternativer, sier Akselsen.

Den andre forklaringen er at legemiddelfirmaene tjener mindre penger på ny antibiotika, enn medisiner mot kroniske sykdommer og livsstilsykdommer.

— Et nytt antibiotikum skal brukes til en liten gruppe pasienter i et kort tidsrom, og gir dårligere inntjening enn for eksempel blodtrykkmedisin eller kolesterolsenker som kan brukes av millioner av mennesker i mange år. Og her ligger et nytt paradoks: Kommer legemiddelindustrien med et nytt antibiotikum, ønsker de størst mulig bruk for å tjene mest mulig. Vi vil begrense bruken for å bremse resistentutviklingen. Det er langt frem til en løsning, sier Akselsen.