En hverdag, et sted i Bergen: Barna har allerede lagt seg, da 45-åringen merker at det lukter fra ranslene deres.

Hele huset kan høre det, da han roper ut et anklagende spørsmål om lukten.

Konen sier hun ikke har lagt merke til noe spesielt. Det er ikke godt nok for 45-åringen. Han krever at hun sjekker skikkelig.

Sammen finner de fruktrester i bunnen av ranslene. 45-åringens reaksjon er resolutt: Ranslene må tømmes og vaskes. Konen er skeptisk, hun vil legge seg. Da blir stemningen hissig.

— Jeg sender ikke ungene på skolen med disse ranslene, sier 45-åringen opprørt.

Forslaget om at barna kan bruke noen andre bager gjør ham bare sintere.

Mannen tar skolebøkene ut av ranslene, og finner frem Klorin. Ranslene skal desinfiseres, og det skal skje nå.

Behov for kontroll

Sandviken, onsdag 7. mai:

— Jeg gjorde det for å redde ekteskapet, sier 45-åringen, som ikke ønsker å stå frem med navn og bilde av hensyn til familien.

Han synes det er vanskelig å snakke om hvorfor han en gang i fjor plukket opp telefonen og fortalte en ansatt i Helse Bergen at han har problemer med å styre sinnet sitt.

45-åringen ser ikke på seg selv som en voldsmann, og sier han aldri har slått noen. Men med sinneutbrudd, utskjelling og surmuling i dagevis skapte han en dyster og anspent stemning i hjemmet.

Mannen skjønte etter hvert at sinnet hans skadet familien - spesielt barna.

— Hvis jeg som far er sint, kan jeg overføre sinnet til mine barn, sier 45-åringen.

Det var ikke bare i hjemmet sinnet var et problem. Både venner og arbeidskolleger opplevde at mannen lett ble provosert.

— Jeg hadde kanskje et overdrevet behov for å kontrollere omgivelsene mine, sier han.

Psykisk og fysisk vold

I ett år gikk han i gruppeterapi med andre menn som hadde problemer med å styre sinnet.

Noen i gruppen utøvde psykisk vold i form av utskjelling og ondartet sarkasme. Andre begikk grov, fysisk vold mot partneren, som slag og kvelertak.

— Jeg var ganske skeptisk. Jeg visste at jeg ville komme sammen med voldsmenn, og fryktet også at det ville bli mye snakk om barndommen og sånne ting. Nå skal de plukke meg fra hverandre og sette meg sammen igjen, tenkte jeg.

Han ble positivt overrasket da han opplevde at gruppeterapien ga ham ny innsikt i egne problemer, og en måte å takle sinne på.

— Jeg har funnet ut at jeg har lett for å føle meg krenket, og at jeg da reagerte med sinne. Hvis folk ikke gjorde som avtalt, fikk jeg følelsen av at de ga blaffen i meg, sier 45-åringen.

Tidligere kunne han oppleve det som et slag i trynet hvis fjernkontrollen ikke lå der den skulle. Nå forsøker han å se større på ting, og å roe seg ned hvis han merker at han blir sint.

— Jeg går kanskje ut på altanen, og forsøker å telle til ti. Og så tar jeg heller opp problemet i en rolig samtale senere. Tidligere skulle jeg alltid ordne opp der og da, sier 45-åringen, og forteller at hans største ønske nå er å prioritere familien og barna.

Gjenkjenner faresignalene

Han innrømmer at han fortsatt blir sint noen ganger, men sier det skjer sjeldnere enn før.

— Og tidligere kunne jeg være sur i flere dager. Nå varer det kanskje bare et par timer, sier 45-åringen.

Han skryter av terapeutene i Sandviken og mener terapien har lært ham teknikker som fungerer, og gir et eksempel:

— Vi skulle rydde en bod. Jeg visste det ville ta flere dager. Etter hvert så jeg at det ble gnisninger om hvordan vi skulle gjøre det: Hva slags hyller vi skulle kjøpe, hvor skapene skulle plasseres.

— Jeg gjenkjente at jeg var i ferd med å hisse meg opp. Så tenkte jeg nye tanker: Pytt, dette er småting i verden. Jeg sa til konen min: Nå roer vi ned dette. La oss heller gå på McDonalds med ungene og spise softis.

HJELPER VOLDSMENN: Roald Berle, Iris Fleten og Turid Aaserød leder Helse Bergens gruppeterapi for sinnemestring. ¿ Deltagerne er mye mer konfronterende med hverandre enn vi er med dem. Samtidig får de ofte en veldig omsorg for hverandre, og er flinke til å støtte de andre i gruppen, sier Aaserød.
vegar valde