— Shopping er et uttrykk for mange ting. Torsdag var det nok kjedsomhet og lang tid med dårlig vær, sammen med sjansen til å gjøre et godt kupp, som lokket folk utendørs.

— Det var sikkert ikke noe spesielt bra på fjernsyn heller i går, sier Trond Blindheim (bildet) som til daglig jobber ved Handelshøyskolen BI. Han har tidligere medforfattet boken «Forbrukeren, helt, skurk eller offer».

— Shopping gir forbrukerne sjansen til å bli konger. Du får mye oppmerksomhet av betjeningen, selv om du ikke har tenkt å handle noen ting, sier han. Sosiologen forteller at shopping gir status og identitet.

— Det er ikke tilfeldig at Norges mest populære menneske er den samme som kjøper mest. Kjell Inge Røkke har vel et forbruk som vi aldri har sett før i Norge, sier Blindheim.

Forbruker, ikke borger

— Gro Harlem Brundtland fortalte i sin tid at velgerne var kunder, og at AP derfor måtte ha noe å tilby kundene. Slik er det blitt i resten av samfunnet også. Vi er blitt kunder av alt mulig, inkludert staten og kommunene. I dag er det flere mennesker som eier aksjer enn det er mennesker i fagforeningene, sier Blindheim.

Han forklarer dagens shoppekultur med vår søken etter lykke.

— I livet bestemmes handlingene våre av motivasjonen, og en av de sterkeste motivasjonsfaktorene er lykke. I dag er lykken å ha mange eiendeler eller veldig spesielle ting. Så lenge det er slik, vil shoppingkulturen opprettholdes, sier han.

— Faktisk er hele vårt samfunn basert på at vi hele tiden kjøper og kjøper. Noe av det første George W. Bush gjorde etter terrorangrepene, var å oppfordre folk til fortsatt å bruke penger. Det var ikke tilfeldig, sier Trond Blindheim.

Bedre enn sex?

— I en undersøkelse blant de mellom 15 og 35 år kom shopping på femteplass på listen over av hva folk driver med. Noen kvinner blir så opptatt av shopping at de mister sex-lysten, sier Blindheim.

En av forklaringene på den økte fokuseringen på forbruk kaller han postmoderne angst.

— Mange opplever lykkerus av å shoppe. Forbrukeren skal ha det de andre har. Angsten for ikke å ha de rette tingene, angsten for ikke å bli lagt merke til, er drivkraften. Høyt forbruk signaliserer vellykkethet, sier han.

Men det er ikke alle som går i butikkene for å shoppe.

— Vi vet at tre av ti som er i butikkene ikke handler noe som helst. De bare går fra butikk til butikk, sier Blindheim. En av grunnene til dette er all oppmerksomheten de får.

— Det er rett og slett terapi. Det gir selvtillit, sier Trond Blindheim.