ØIVIND ASK

Mads Hodneland (75) har virkelig hatt sitt å streve med, men har aldri gitt opp. Med god samvittighet kunne han levd på staten og uføretrygd hele livet, men det ville han ikke. Han ville klare seg selv.

Han er et godt eksempel på hva mennesker kan klare, selv med tunge odds imot.

Med et kraftig handikap arbeidet han som lektor på Os gymnas like til han fylte 64 år. Da hadde han bak seg 32 år som lærer, 27 av dem i Os.

Han kan takke Signe for dette. Det var også kjærligheten til henne som fikk ham til å bite tenne sammen og få seg en utdannelse. Han traff henne på revmatismesykehuset i Oslo i 1950. Den flotte jenten fra Nes på Romerike jobbet der som sykepleier.

Mads ble så over all forstand forelsket.

Bekhterevs sykdom

— Men jeg visste at hvis jeg skulle få henne, måtte jeg opp av sengen, få meg en utdannelse og arbeid.

Han begynte å studere, først fra sengen.

— Det ble en helt ny verden for meg da Kortisonen som kom på markedet litt etter. Den hadde en revolusjonerende virkning og fjernet mye av smertene slik at jeg kom meg på beina.

Lenge var det uvisst om det ville bli noe ekteskap på grunn av sykdommen, men i 1958 kunne de endelig gifte seg.

Mads Hodneland er sterkt handikappet etter å ha strevd med Bekhterevs sykdom like siden ungdomstiden.

Han er født og vokste opp på Hodneland i Lindås. Da han var ferdig med folkeskolen på Natås i 1944, reiste han til Bergen og begynte på realskolen. Det var her han først merket at noe var galt, men han klarte på et vis å gjennomføre skolen. På gymnaset ble smertene så sterke at han ble sendt til Furuly helseheim på Stord, nå Fylkessykehuset, og her ble Bekhterev konstatert i 1948.

Filologstudier

Sykdommen, som angriper de store leddene, spesielt rygg, nakke og hofter, ble så strevsom at han måtte ta et hvileår, men i 1949 tok han eksamen på Katedralskolen i Bergen.

I 1954 begynte han å studere ved Universitetet, først engelsk. Han tenkte på translatøreksamen, men en kvinnelig professor anbefalte ham å bli filolog, siden det ville bli enklere å få jobb.

— Det var et godt råd hun ga meg, og jeg har aldri angret, sier Mads Hodneland.

Etter eksamen i engelsk hovedfag, tysk og historie begynte han som lærer på Rå ungdomsskole, der han var i fem år før han fikk jobben i Os.

Her kjøpte ekteparet hus da han fikk jobb på gymnaset, Signe flyttet over fra Haukeland til Kysthospitalet, der hun jobbet frem til hun ble pensjonist.

Det har vært gode år på gymnaset, men strevsomt, for klasserommene lå i annen etasje. I hver pause mellom timene måtte han ned og opp trappen, og det var fryktelig tungt. De siste årene satt han mange ganger i klasserommet i pausen mellom timene. I dag har gymnaset heis.

Tre generasjoner

For åtte år siden fikk de et tungt slag. I etterkant viste det seg likevel å bli en glede for dem.

Huset deres ble totalskadd i brann. I etterkant fikk de satt opp en generasjonsbolig på tomten, der datter, svigersønn og snart fire barnebarn bor vegg i vegg. Dette er begge to veldig glad for.

— Vi trives utrolig godt.

Mads og Signe har fått fire barn, og er velsignet med 14 barnebarn. Tre av dem spilte for bestefar på lørdag, da han ble hedret med kongens sølv på Kyrkjetunet. 50 gjester, familien, kolleger, ordfører Terje Søviknes og mange flotte taler. Tre av barnebarna spilte, 7 år gamle Bendik på klarinett, Mathias på 8 på tverrfløyte, og 9 år gamle Tore med gitar.

Det var en flott og høytidelig stund for Mads Hodneland.

ET GODT LIV. Til tross for mye smerter har Mads Hodneland greid å gjennomføre et langt arbeidsliv. Dette takker han Signe for, den store gleden i livet hans. Lørdag ble han hedret på Kyrkjetunet i Os. <br/>Foto: ØYVIND ASK