ARNE LUTRO (Nairobi, Kenya)

Armene strekker seg mot lærerens hender som deler ut grønne og gule drops. «Ditt distrikt» drops i små barnehender blir symbolet på norsk nestekjærlighet. Men for Mr. Fred stikker dette dypere.

— Jeg har så lyst til å hjelpe. Se at ungene får seg en utdannelse. Se at de klarer seg.

Han filmer og smiler om kapp. Han må dokumentere at gavene fra norske bedrifter har kommet frem til skoleprosjektet for slumbarn i Kenyas hovedstad. Kanskje videoen vil sørge for at det blir sendt penger neste gang?

Kjendis fra Laksevåg

På Laksevåg er Fred Risberg en alminnelig håndverker som på fritiden leder Barnehjelpen i Røde Kors Bergen. I Mathare, Nairobis eldste slum, er 33-åringen som kjendis å regne.

— Det er farlig her i slummen. Men alle lar meg gå i fred. De kjenner meg og vet at jeg hjelper barna deres. Å stjele fra meg, vil være som å stjele fra sine egne barn, forteller Fred.

Dette er Freds tredje tur til Kenya og Loving Concern Acadamy - skolen hvor over 100 barn fra slummen klamrer seg til håpet om å lære nok til kanskje en dag å få seg en skikkelig jobb og fint hus utenfor slummen. «Ditt Distrikt» godteri er neppe svaret.

— Dropsene er ment som en gimmick slik at giverne kan se at gaven har kommet frem. Kulepennene og linjalene deres var mer nyttig, forteller Fred. Han ønsker seg heller penger. Det er så altfor mye skolen og barna trenger.

Har en drøm

— Vi har en drøm, pastor Luke og jeg, forteller Fred.

Pastor Luke Wamalwa Wanyama nikker. Denne skolen og disse barna er hans kall. For to år siden «frelste» han Fred.

— Og vi håper at noen vil sponse drømmen vår, fortsetter Fred.

De to voksne mennene sitter på pastorens vesle kontor og drømmer om penger nok til skolemat, lærebøker, kritt, skolepulter, ark, hullemaskin og kanskje en gammel datamaskin - men det er muligens å drømme om for mye.

— For under en krone kan vi gi barna ett varmt måltid om dagen. Før hadde vi ikke råd til mat. Da kom ikke barna. De måtte bruke tiden på å lete etter mat i stedet for å gå på skolen, forteller pastor Luke.

Takket være Fred og hans kompanjong Ronny Kolstad, også han fra Bergen Røde Kors, har det blitt nok penger de siste årene til mat. Men mye gjenstår.

Dårlig tid

Det første året ble penger kanalisert gjennom Bergen Røde kors. Men det viste seg å være en glipp fra Fred sin side. For skal en bistands-tungvekter som Røde Kors involvere seg kreves det evaluering, vurdering, diskutering og tid.

Det siste hadde Fred og Ronny lite av. Derfor satset de egne penger, sin egen fritid, erfaringer og tid på slumbarna fra Mathare.

— Men hvorfor akkurat her?

— Det er det mange som spør meg. Jeg tror at hvis vi skal klare noe må vi konsentrere oss om en ting om gangen og sørge for at det blir bra. Og når det får egne bein å gå på, kan vi se etter nye utfordringer, svarer Fred.

Skolen prøver nå å ta sine første usikre steg på veien mot uavhengighet. De har investert i tre symaskiner, både for å lære de eldste barna å sy og for å selge egenproduserte putevar og klesplagg til inntekt for skolen. Planen er god.

De må bare få råd til å reparere maskinene først.

Klippefast tro

Om han ikke deler troen på Gud, så har i alle fall Fred en bortimot ubegrenset tro på pastor Luke. Fred kan gå hundre prosent god for at penger som blir sendt blir brukt direkte på barna.

Men ikke alle givere er like sikre i sin sak. For foreløpig har de bare Fred og Roy sitt ord og gode rykte å forholde seg til. Derfor filmer Fred.

— I tillegg vil vi at sponsorer skal få se at deres gaver bærer frukter. Denne nærheten til prosjektet kan ikke de store organisasjonene matche. Så hvis en bedrift i Bergen kunne tenke seg et billigere julebord til fordel for denne gjengen, så må de bare ta kontakt, oppfordrer Fred.

BARNEDRØMMER: Pastor Luke fra Nairobi og Fred Risberg fra Laksevåg har en felles drøm - at skolen en dag blant annet skal få råd til skolebøker og pulter til alle barna. Derfor filmer Fred - for at mulige sponsorer skal få se hva som trengs, og hva som er blitt gjort. <br/>FOTO: ARNE LUTRO