NIELS CHR. GEELMUYDEN

Noen kaller det å bli gift. Andre omtaler det som å bli smidd i hymens lenker. For så vidt spilles det med åpne kort. Man bruker betegnelser som i dagligtalen assosieres med forgiftning og fangenskap. Attpåtil får man som regel ris i rikelige mengder når seremonien er overstått. Av hensyn til ektefeller som har tregt for å tolke symbolbruk, hekter man gjerne en eller flere snorer med skrot bakpå brudeparets bil. Ingen kan etterpå komme og klage over mangelfull produktinformasjon eller liten skrift i kontrakten.

Begge har av fri vilje valgt seg ekte felle.

DET BLIR HEVDET at slik skattene er nå til dags, kan man like gjerne gifte seg av kjærlighet. Likevel lar de fleste være. Dette har ikke sin primære årsak i manglende kunnskap om skattesystemet. Det skyldes at man innenfor den lutherske kulturkrets lærer fint lite om hva kjærlighet er. Forsvinnende få antar at de vil få det bedre når de gifter seg. Men mange tror at de vil få det oftere. Blant disse råder ikke sjelden en utbredt skuffelse. Flerfoldige vil bringe i erfaring at forskjellen på ektemenn og elskere er som dag og natt.

Landeveisrøvere gir deg vanligvis valget mellom pengene eller livet. Til forskjell fra ektefellen, som normalt forlanger begge deler. Nylig talte jeg med en erfaren ektemann. De er ikke så vanskelige å få i tale, da de er uvant med å komme til orde. — Min kone og jeg har hatt tjue lykkelige år, sa han. - Så traff vi hverandre.

Hvilket påminner meg om den gang jeg gledestrålende kom til min far og fortalte at jeg hadde fått en betydelig rolle i skoleteatret. Jeg skulle spille en ektemann som hadde vært gift med en og samme kvinne i atten år. - Det er da en begynnelse, sa far. - Neste gang får du kanskje en rolle med replikker.

Noen tid senere spurte jeg om det var Edison som oppfant den første snakkemaskinen. - Nei, svarte far. - Edison oppfant bare den første snakkemaskinen som kunne skrues av. Edison giftet seg for øvrig aldri. Dette hadde han til felles med Newton, Beethoven, Florence Nightingale og Jeanne d'Arc. For så vidt er det altså ikke sant som det påstås, at det bak enhver berømt person står en forundret ektefelle.

OGSÅ LIKNINGSMESSIG tar man ved ekteskapsinngåelse spranget over til å bli en annenklasses person. Det normale, i hvert fall i landbrukssektoren, er at begge ektefellene efter en viss tid ikke likner grisen. Så får man da i hvert fall noe til felles. De fleste gifter seg i den tro at de har eller vil kunne utvikle felles interesser. Betimelig derfor å minnes den fortvilte ektemannen som utbrøt: Min kone og jeg har bare en felles interesse, og det er interessen for kvinner.

Like fullt fortsetter unge mennesker å falle for hverandre. Til en viss grad flaks at de ikke for eksempel faller for Norge. Det vesentlige er at de faller. Jeg har latt meg fortelle at man i politiet foretrekker konstabler som er gift. Årsaken skal være at de er mindre engstelige for å dø. Dertil kommer den egenhet ved folk som hører ektestanden til, at de sjelden utviser samme hastverk med å komme seg hjem fra arbeidet.

— Mannens vurderingsevne er atskillig bedre enn kvinnens, påsto en ektemann jeg kjenner. - Det har du helt rett i, svarte hans kone, - sett i lys av at du valgte å gifte deg med meg, og jeg med deg. Utslått av svaret dro han av gårde for å kjøpe en gave til sin bedre halvdel. Som de fleste vet: Når en ektemann gir sin kone en gave uten grunn, er det alltid en grunn. Han forærte henne et perlekjede. - Ja, men det er jo en bil jeg ønsker meg, sa hun. - Det vet jeg, sa han, - men det er jo helt umulig å få kjøpt imiterte biler.

FORSKJELLEN på menn og kvinner består i at kvinner ikke sier halvparten av hva de vet, til forskjell fra menn, som ikke vet halvparten av hva de sier. I det hele tatt er det vanskelig for kvinner og menn å forstå hverandre. - De er så forelsket, de nye naboene våre, sa min kone til meg forleden. - Du skal bare se hvordan han kysser på henne hele tiden. Hvorfor gjør ikke du det? - Jeg kan da ikke gjøre det, sa jeg. - Jeg kjenner henne jo knapt nok.

Faktisk vet jeg ikke noe mer om nabodamen enn at hun er engelsk. Nylig overhørte jeg en samtale mellom henne og datteren i huset: - Mommy, how do lions make love? spurte datteren. - I don't know, svarte moren. - All of your fathers friends are rotarians.

IKKE SJELDEN hører man skriftlærde preke om betydningen av å elske sin neste. Sannsynlighet tilsier at alt ville gått vesentlig bedre dersom de hadde konsentrert seg om å elske sin nåværende. Eller som en forhenværende kirkegjenger mismodig bemerket: Hvis ekteskapet er innstiftet i himmelen, har jeg ikke mange venner der oppe.

Talløse spekulasjoner er gjort når det gjelder å bringe klarhet omkring hvilket år som er det mest kritiske i et ekteskap. Nyere forskning tyder klart i retning av at det er det siste. Når man er ferdige med å dele livet, begynner man å dele boet. Her kan komplikasjonene bli mange. Statsminister Begin skal for eksempel under Camp David-forhandlingene ha nektet å gi fra seg Gaza og Vestbredden med den begrunnelse at begge eiendommene sto oppført i hans kones navn. Trolig forholder det seg likedan med Sharon. Et generelt vendepunkt i de fleste ekteskap markeres ved at man ikke lenger tiltaler den annen som «skatten min», men gradvis går over til den noe mer dubiøse betegnelsen «merverdiavgiften».

Årsaken til all denne begredelighet består i at verdenssituasjonen er slik den alltid har vært: Menn elsker kvinner, kvinner elsker barn, barn elsker hamstre og hamstre elsker ingen. Sammenfattet som det hele er i et eldgammelt visdomsord: En brud er en kvinne med fabelaktige fremtidsutsikter - bak seg.

ILLUSTRASJON: CHARLOTTE HELGELAND