Rolf Tofte

Samlingen var et lite utdrag av flere tusen brev, julekort, postkort og lapper som ble sendt til Santa Claus fra gutter og jenter som fremdeles regnet med at det var ingen virkelig jul uten julenissen.

De fleste brevene var meget korte med all verdens forunderlige juleønsker, andre mer utfyllende, og noen personlig og fantasifullt utformet. Som for eksempel dette:

«Kjære Santa. Det var en gang en liten jente. Hun var syv år gammel og meget snill. Den lille jenten hjalp bestandig sin mor med oppvasken, og etter middagen tok hun alltid ut kjøkkenavfallet. Den lille jenten pusset tennene sine hver dag, vasket ansiktet før hun gikk til sengs og ba alltid sin aftenbønn. Hun var den beste lille jenten du kan tenke deg. Jeg håper at Santa sørger godt for den lille jenten. Hilsen Suzy. PS: Gjett hvem den lille jenten er.»

Navn, alder, tykkelse

Mange av barna har formet direkte spørsmål til Santa Claus og ville gjerne vite litt mer om den populære fremtoningen. Marlene fortalte at hun hadde vært innom en god del forretninger og så mange julenisser: «Jeg mener det rundt omkring er mange falske Santa-er som bruker navnet ditt.» Diane mente at Santa Claus ikke kledde seg særlig fint: «Hvorfor bruker du bestandig samme klesdrakt?» Harold ville gjerne vite hvorfor Santa Claus bestandig sa ho-ho-ho: «Har du ikke noe annet å si?»

Mildred lurte på om Santa Claus hadde puter på magen, «eller er det virkelig deg?» Sussie ville ha greie på hvor gammel Santa Claus var: «Jeg spør ikke hvor gammel Mrs. Claus er, for man skal ikke spørre om en dames alder.» Men Sussi forsikret at hun selv var en dame på åtte år. Julenissen fikk også gode råd: «Kjære Mr. St. Nickolas), jeg tror ikke du bør komme ned skorsteinen hos oss. Du er altfor feit og vi har en veldig smal skorstein. Hilsen Paul.» Marsha lovet å sette frem et glass melk og litt mat til ham, men ikke til reinsdyrene, for hun visste ikke hva de spiser.

Geværer og dynamitt

De fleste brevene dreiet seg naturlig nok om svært konkrete ønsker. Man kan kanskje tenke seg at Santa Claus ble en smule forbauset over denne ønskelisten: «Jeg ønsker meg en båt, et gevær, et fly, hansker, en cowboydrakt, et togsett, en fotball, rulleskøyter, en sykkel, en romhjelm, boksehansker, en pennekniv og et tryllesett. Det er alt jeg kommer på. Men jeg skriver til deg i morgen. Hilsen Sayre.»

Mindre forbauset ble julenissen neppe da han leste dette brevet: «Kjære Santa Claus. Jeg heter Robert. Jeg er seks år. Jeg ønsker meg en rifle, en pistol, et maskingevær, kuler, en håndgranat, dynamitt og tåregass. Jeg planlegger en overraskelse for min storebror. Din venn Robert.» Stort bedre var ikke Albert, som ønsket seg et venstrehåndsgevær fordi han var keivhendt. Men litt mer forsonende var denne hilsenen: «Kjære Santa: Kan du fortelle meg hvem som er snille barn og hvem som er slemme barn? Vennligst fortell det så snart du kan. Ira.»

Rasjonell hilsen

Juleønskene spente over et vidt register. Noen av brevskriverne var mer rasjonelle enn andre, som f.eks. i denne hilsenen: «Kjære Santa Claus. Jeg trenger leker for i år og for neste år og det neste året. Jeg kan ikke skrive til deg hvert eneste år. Hilsen Max.» Det fantes også gode begrunnelser: «Kjære Santa. Min bestemor sier til min bror og meg at den beste julepresangen er god helse. Jeg har allerede god helse, så jeg ønsker meg heller en dukke. Hilsen Gertrude.» Andre innrømmet at deres ønsker kunne være forbundet med visse problemer: «Kjære Santa: Til jul skulle jeg gjerne hatt en stor hund, en katt, en kanin, en ape å kjele med, en slange, en løveunge. Min mor vet ikke noe om dette brevet. Din venn Eugene.»

De fleste ønsket selvsagt Santa Claus hjertelig velkommen på besøk. Noen lovet også at de ville ta vel imot ham: «Kjære Santa. Hvis du vekker meg når du kommer, vil jeg synge noen julesanger for deg. Jeg kan «Jingle Bells» og «White Christmas». Jeg er ingen stor sanger, men jeg synger høyt. Hilsen Alex.»

Tanke for andre

Ikke alle tenkte bare på seg selv: «Kjære Santa Claus. Jeg skulle ønske du ga en stor presang til min bestemor. Hun kjente deg da du var liten. Hilsen Jordan.» Enda mer omsorgsfullt var dette brevet: «Kjære Mr. Santa Claus. Mitt navn er Perry. Jeg tror det ville være fint om du heller ga to aspiriner til presidenten i USA til jul. Han har så mye hodepine. Hilsen Perry.» Andre var mer realistiske: «Kjære Santa! Jeg er glad i deg. Om du ikke kommer med noe til meg til jul, skal jeg ikke gråte. Jeg er en stor gutt. Hilsen Steve. PS: Men jeg vil bli svært bedrøvet.» Noen var mer kravstore: «Kjære Santa Claus, jeg ønsker meg én ting av alt du har. Morris.»

Det kunne også bli vel mye av det gode, som i dette brevet: «Hei Santa. I år behøver du ikke komme med bluser, bukser, undertøy, strømper eller sko. Jeg har nok klær for hundre år fremover. Hilsen Sandy.» Eller dette: «Kjære Santa! Du behøver ikke gi meg noe som helst til jul. Bare kom med noe alle de andre dagene. Hilsen George.» Da var det kanskje ikke så rart at samlingens aller siste hilsen hadde et noe videre perspektiv: «Kjære Santa: Jeg synes det er ille at du arbeider bare i juletiden. Jeg håper at du snart får deg en heltidsjobb slik som andre mennesker. Hilsen Bobby.»

Og dét ønsket var Bobby sikkert ikke alene om.