Før brukte mange realfagstudenter ved norske universiteter årevis før de ble ferdig. En stor andel droppet ut. Ved Universitetet i Bergen (UiB) klarer studentene nå å skape overskrifter der ikke ordet «realfagkrise» står først.

Våren 2004 fullførte 14 prosent av masterstudentene innen naturfag og matematikk på normert tid. Nye tall fra i vår, altså kun ett år senere, viser at 66 prosent da kom seg gjennom på normert tid.

Tett jobbing

Jill Flatjord er nettopp begynt på en mastergrad i romfysikk. Hun skal studere nordlys ved hjelp av satellittdata fra Image— og Polarsatellittene.

På samme lesesal sitter seks andre masterstudenter, i rommet ved siden av doktorgradsstudenter. Og like ned i gangen veileder, som nesten alltid har åpen dør.

— Derfor tror jeg at jeg skal klare det på normert tid, sier hun.

Mer fokus på veiledernes jobb og krav om å gjennomføre mastergraden på to år, er noen av grunnene til at syv av ti nå fullfører så raskt som de skal, mener fakultetsledelsen. De avviser at eksamen er blitt lettere.

— Vi har drevet et langsiktig arbeid for å rekruttere og beholde studentene våre. Nå ser vi resultatene, sier dekanus Hans Petter Sejrup ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (mat-nat-fakultetet) ved UiB.

Mer motiverte

Veilederne skal samarbeide tett med studentene, og lage kontrakter om masteroppgaver som er gjennomførbare på to år. Studentene jobber ikke alene, men inngår i forskningsteam sammen med veileder, doktorgradsstudenter og post-doc stipendiater.

Som eneste fakultet har mat.-nat. som krav at masterstudentene skal være ferdige på to år. Blir de ikke ferdige innen fristen, stryker de.

— Dette er den samme forutsigbarheten som blant annet medisinstudenter og sivilingeniørstudenter har på sine studier. Resultatet har vært mer motiverte studenter, sier seksjonssjef Elisabeth Müller Lysebo.

Ved de andre fakultetene på UiB har ikke andelen studenter som fullfører på normert tid økt.

Et stykke igjen til suksess

Mariann Eilertsen studerer molekylærbiologi, og vet at hun skal levere masteroppgaven innen 1.juni neste år.

— Jeg er glad for å ha en frist jeg skal jobbe etter, men samtidig er det litt skremmende. Det er viktig å samarbeide godt med veilederen og klare å avgrense oppgaven, mener hun.

Men selv med gode resultater ved UiB er det fremdeles et stykke igjen før realfag kan kalles en suksesshistorie.

— Et stort problem er at realfag og forskning ikke kan konkurrere med resten av arbeidslivet, fordi vi har få stillinger å tilby etter doktorgrad. Et viktig arbeid er også å utdanne gode realfaglærere i skolen. Vi får håpe den nye regjeringen vil satse på realfag, sier dekanus Hans Petter Sejrup.

LANGSIKTIG ARBEID: I flere år har Universitetet i Bergen jobbet for å kapre ogbeholde realfagstudentene.Mariann Eilertsen (til venstre) og Jill Flatjord skryter begge av godtfagmiljø på fysikk ogmolekylærbiologi.
Eirik Brekke