KARI PEDERSEN

Artikkelen i Bergens Tidende var beskjeden og uten bilder, men innholdet i den grep fatt i Helge Bjørnestad. Presidenten i Kiwanis Club Fana leste med forskrekkelse at de utviklingshemmete ved Nesttun Dagsenter skulle bli avkrevd betaling for svømming og gårdsbesøk.

Dagsenteret går med underskudd, og øverst på kuttlisten sto tilskuddet til de populære utfluktene til bassenget ved Nord-åstunet og bondegården på Garnes.

Svømmingen og gårdsbesøkene blir heretter å anse som fritidstilbud og ikke en del av dagsenter-tilbudet. Slik lød det alarmerende varslet til de pårørende. Selv om muligheten til å bevege seg i varmt vann ivaretar helsen til de utviklings-hemmete, og selv om gårdsbesøket er en aktivitet som gir sterke inntrykk til alle sanser.

— Absolutt det beste tilbudet vi har, sier avdelingsleder Lisbeth Småland Søvik, som understreker at den vanskelige avgjø-relsen om å avkreve egenbetaling for de to populære aktivitetene ikke er endelig.

Setter farge på

Helge Bjørnestad tok historien fra Nesttun med seg på styremøtet i Kiwanis og fikk støtte for ideen. Dermed var det be-stemt. I 2005 tar Kiwanis Club Fana regningen på 17.000 kroner.

Akkurat som Kiwanis trådte til da ruskollektivet i Blomsterdalen sto i fare for å stenge dørene. Og akkurat som Kiwanis, blant annet, trår til år etter år for beboerne på Knappentunet. Julefest, blåtur og bingo - alt slikt som setter litt farge på et institusjonsliv. Kiwanis er et internasjonalt nettverk av frivillige som driver sosialt arbeid. Til glede for samfunnet rundt seg - og med-lemmene.

— Tenk bare på hva slikt lagsarbeid betyr for ditt sosiale nettverk, reklamerer Helge Bjørnestad, som har over 30 år bak seg som aktiv i Kiwanis.

Med et sukk konstaterer han at det blir stadig tyngre å rekruttere nye frivillige. Foreldregenerasjonen har hendene fulle med fritidssyslene til egne barn. Besteforeldregenerasjonen har heller ikke tid å avse, er hans erfaring.

— Vi klarer liksom aldri å heve oss over et medlemstall på rundt 20, sier han. BT har tatt presidenten med til Nordåstunet for å stå på bassengkanten under den ukentlige badingen. Det lunkne terapi-bassenget er en hørbar nytelse å flyte rundt i. Fra vannet kommer det bare godlyder.

— Hvor mener du grensen går mellom den frivillige innsatsen og det offentliges ansvar?

— Slikt som dette ligger nok helt på grensen, sier Helge Bjørnestad og nikker mot bassenget.

- Riv ned gjerdene

Det synes ikke helsebyråd Trude Drevland (H).

— For meg er ikke denne grenseoppgangen vanskelig. Den går ganske enkelt mellom de oppgavene som kommunen er lovpålagt å yte og alle de oppgavene vi kunne eller burde løse. For eksempel svømmingen og gårdsbesøkene til Nesttun Dagsenter, som må kunne regnes for fritidstilbudet til de utviklingshemmete, sier hun.

Samtidig ivrer helsebyråden for å rive ned grensene mellom kommunens institusjoner og hverdagslivet rundt. - Her er mye uprøvd og mye å hente for alle parter, lyder oppfordringen fra Trude Drevland.

HJELPER TIL: Helge Bjørnestad, president i Kiwanis Club Fana hjelper Anne Bagne å heise Malin Bjelland ut i det lunkne terapibassenget. <br/>Foto: KNUT STRAND