KIM LARSEN

Lengsel etter å være sammen med Ham som har gitt oss alt og som har sett i nåde til hver og en av oss. Lengsel etter å få «danse med englene i en glede uten ende», for å sitere kirkefader Basilius den store.

Men hva skjer når denne troen blir anfektet og prøvet, når det føles som om Gud har dratt sin vei, når vi føler at Gud er fraværende i alle ting? Da blir Høysangens ord en beskrivelse av vår erfaring. « Om natten lette jeg på mitt leie etter ham som mitt hjerte har kjær. Jeg lette, men fant ham ikke. Jeg vil stå opp og gå rundt i byen og lete på gater og torg etter ham som mitt hjerte har kjær. Jeg lette, men fant ham ikke . » Høys 3:1-2.

Kirkens kår i verden kan være slik som vi leste det i Høysangen. Bruden (menigheten) er i anfektelse, og kan ikke finne brudgommen (Jesus). Han venter med å komme. Maria, Jesu mor, måtte lete i tre dager etter sin 12 år gamle sønn og fant ham til slutt i tempelet, i helligdommen. Herren var blitt borte for henne i tre dager!

Når vi virkelig blir anfektet slik som Maria, når Guds nærhet føles fraværende, så er det en prosess som må til for at troskapen skal bli troskap, og ikke bare et overskuddsfenomen. Det må være noe som knytter seg til et løfte som er gitt, og bare det. Og da i anfektelsens stund, når det gjelder liv og død, tvinges vi til å falle tilbake på paktstegnene. Da får den troende bekreftet at det holder.

Jesus roper til oss: Hold ut, se jeg kommer snart. Ha olje på lampene, hold ilden tent. Og vi, på samme måte som Maria, må inn i Helligdommen for å finne ham.

Dåpen, nattverden og Ordet som stadig pukker på løftene, tilsigelsen av syndenes forlatelse. Bruden trenger det. Hun trenger brudgommens kjærlighet. Og verden sier DU ER SYK! Og Bruden svarer: JA, JEG ER SYK AV KJÆRLIGHET ETTER HAM SOM KOMMER!