— I Norge er vi mye ute uansett vær. Store deler av dagen tilbringes utendørs, forteller nestleder Gløer Gudmundsen i Øyjorden barnehage.

Rundt ham står fem kinesere og følger spent med. Innimellom kikker de ut de store glassdørene, og ser barn som svinger seg på disser, leker i sandkassen og vandrer rundt i det grønne terrenget.

Den kinesiske delegasjonen fra East China Normal University (ECNU) har reist langt for å observere hvordan barnehagehverdagen fungerer i Norge.

— Det jeg legger mest merke til er hvordan barnet står i sentrum her, sier dr. Xueyun Su som til daglig underviser i spesialpedagogikk ved ECNU.

— De norske barna har dessuten større frihet til å leke med hverandre, og tilgangen til utendørsaktiviteter er fantastisk, skryter Su.

Barna i sentrum

Forsker Elin Eriksen Ødegaard er ansvarlig for prosjektet «Barnehagen som danningsarena» ved HiB. Hun peker på at det tradisjonelt har vært store forskjeller på utdanningssystemene i Norge og Kina, noe som også inkluderer praksisen i barnehager.

— Førskoleundervisningen i Norge er i mye større grad enn i Kina lagt opp slik at barnas interesser styrer hva man jobber med. Vi sier at barnehager i Norge er mer barnesentrerte, mens lærerne har en mer markant rolle i Kina, forklarer Ødegaard.

Savner utendørsaktiviteter

Mens de voksne diskuterer pedagogikk og utveksler erfaringer, har lille Liah (2) satt kurs mot dissene. Der sitter Sarah-Marie (3) og svinger frem og tilbake. Liah tar et godt tak i dissen, og gir venninnen fart.

— Barna er så modige og selvstendige her, synes Xueyun Su.

Ettbarnspolitikken i Kina fører til at foreldrene er spesielt engstelige for barna sine, forklarer hun.

— Kravene til sikkerhet er veldig strenge. Vi har vist filmer fra utendørsaktivitet i Norge, og en del har blitt sjokkerte over hvordan ungene får leke her, forteller hun.

Vil skape faglig interesse

Men Su synes det store minuset i Kinas barnehager er nettopp mangelen på utendørsaktivitet.

– Det har selvfølgelig å gjøre med forholdet mellom mengder av barn og tilgjengelig areal. I byer som Shanghai er dessuten grøntarealet begrenset. Det finnes grønne lunger, men naturen kan ikke sammenliknes med den vi har i Norge, forklarer forsker ved HiB, Anne S. Hammer.

Hun jobber spesielt opp mot fagområdet «Natur, Miljø og teknikk». Målet i norske barnehager er at lek i naturen skal kobles opp mot naturfag, og på denne måten skape en interesse for fagfeltet.

— Det er ikke til å komme bort i fra at kulturforskjeller spiller inn når vi ser på praksisen i de to landene. Målet med samarbeidet er ikke å bli helt like. Vi skal lære av hverandre, og inspirere til forbedring i begge land, sier Hammer.

— Ikke minst er kontrast et godt hjelpemiddel for refleksjon. Det kan hjelpe oss å se vår egen praksis utenfra, skyter Ødegaard inn.

Utvikler hjerne og kropp

Kineserne er tydelig imponerte over tilbudet i Øyjorden barnehage. Gløer Gudmundsen tar dem med fra sanserommet, til IKT-rommet, via scenen som legger til rette for teatralske prestasjoner, og ender opp himmelhøyt- i verdensrommet. De forskjellige spesialrommene skal gi barna opplæring innen ulike områder, som for eksempel data og astronomi.

— Dette er den nye barnehagen, sier Ødegaard fornøyd, og sikter til de forskjellige basene hvor barna kan utfolde seg. Her blir barnlig nysgjerrighet og utforskertrang satt pris på.

Budskapet til barnehagens nestleder er klart:

— Man må legge til rette både for intellektuell stimulering og fysisk aktivitet. Utvikling av hjerne og kropp går hånd i hånd.

Katarina Lunde
Katarina Lunde
Katarina Lunde
Katarina Lunde