GUNNAR WIEDERSTRØM

Elevene visste lite om skolen. De er lurt til å betale mellommenn 25.000 kroner, men kunne sluppet med å betale elevpenger.

Fylkesrådmann Paul Nilsen er svært kritisk til fremgangsmåten og rektor har sagt opp stillingen sin.

I mars i fjor banket krisen på døren ved den svært velrenommerte folkehøyskolen på Manger i Radøy kommune. Et rekordlavt antall elever hadde søkt om plass på skolen. Det var behov for å ta i bruk utradisjonelle virkemidler for å redde skolen.

Laget egen klasse

Samme måned meldte en kinesisk agent seg for skolens daværende rektor, Gareth Jones. Han hevdet å komme fra en høyskole i Dalian. Jones sier til Bergens Tidende at han trodde agenten arbeidet for den kinesiske høyskolen og skulle skaffe elevene sine plass på en norsk folkehøyskole.

— Han sa at mange norske bedrifter var etablert i området. Elevene ville lære seg norsk i håp om å få arbeid ved en norsk bedrift i Kina når de kom tilbake.

De to ble raskt enige og i mai hadde skolen garantier for skolepenger fra 11. elever. Det forelå ingen skriftlig avtale med agenten. Elevene hadde ikke kontakt med skolen på forhånd. Flere av dem kjente ikke til skolen. Og ingen fra folkehøyskolen undersøkte om elevene måtte betale noe til agentene.

To til tre årslønner

Men det måtte elevene. I en revisjonsrapport som fylkesrevisjonen har laget om den såkalte Kina-linjen kommer det frem at elevene har betalt til dels betydelige summer bare for å komme til Norge:

Først 10.000 kroner til agent i Kina. I tillegg 2000 dollar (ca. 15.000 kroner) til mellommenn i Danmark. Det var disse som kunne skaffe skoleplass ved Manger Folkehøgskule. Beløpet elevene måtte betale bare for å komme inn på skolen tilsvarer 2-3 vanlige årsinntekter i Kina.

«Jeg kjente ikke til beløpene.» skriver den tidligere rektoren i en kommentar til revisjonsrapporten. Skolen skal ikke ha betalt agenten en krone og verken rektor eller styret undersøkte om elevene hadde betalt penger til mellommenn..

Det hører med til historien at det ikke er nødvendig å gå via agent, verken for å komme ut av Kina eller for å komme inn på folkehøyskole i Norge. Folkehøyskolenes nettsider har en egen side på kinesisk med all nødvendig informasjon, nettopp på grunn av den store interessen fra Kina.

Ville redde skolen

For skolen var de elleve kinesiske elevene svært kjærkomne. I tillegg til skolepenger på 55.000 kroner fra hver elev utløser kineserne også 900.000 kroner i statsstøtte. I et referat fra styremøtet ved skolen 6. mai i fjor heter det: «... rektor informerer også om at skolen har gitt tilbud til 15 kinesere. Det er noe reaksjoner på fremgangsmåten her, men rektors innspill er at her måtte noe drastisk gjøres for å redde skolen.»

Det var for øvrig styrets eneste formelle befatning med saken. Eller som tidligere styreleder uttrykte i et intervju med fylkesrevisjonen.

«Generelt var det mye muntlig i denne saken.»

Etter det Bergens Tidende kjenner til skal det ha vært til dels sterk motstand mot opprettelsen av Kina-linjen blant lærerpersonalet. På et lærerådsmøte i april i fjor kom kritikken opp i dagen:

«Det vart uttrykt undring over at rektor har gått ut med eit så omfattande tilbod, og dermed truleg alt har bunde skulen, før personalorgana og skulen sitt styre har behandla saka.»

Rektor angrer

Den tidligere styrelederen, Tore Villanger, sier til Bergens Tidende at han ikke angrer på det skolen har gjort.

— Vi hadde ikke annet valg enn å ta imot disse elevene for å redde skolen.

I fylkeskommunens kontrollutvalg får skolens tidligere rektor og styre kritikk for håndteringen av Kina-linjen. Kritikk kommer og fra fylkesrådmann Paul Nilsen.

— Jeg er svært kritisk til måten dette har foregått på. Det er svært lite ønskelig at vi på en fylkeskommunal skole skal ta opp elever på denne måten via mellommenn som tar seg godt betalt for noe som egentlig ikke koster noe.

Rektor Gareth Jones har sagt opp stillingen sin ved skolen etter at rapporten fra fylkesrevisjonen forelå i slutten av april. Han sier dette skyldes private forhold. Etter det BT har grunn til å tro er han oppfordret til å si seg opp.

— Hadde jeg visst at elevene betalte denne personen penger for å komme til Mange, ville jeg aldri gått inn for å opprette denne linjen, sier Jones.