— Hvis noen hadde spurt meg om det er verdt pengene å bruke Harald Olsen, er svaret nei. Mannen har for mange jern i ilden. Spesielt etter at han involverte seg i Orderud-saken, har han ikke hatt tid til å bry seg med min sak, sier Laila Osmo til Bergens Tidende.

— Når det gjelder Justisdepartementet, gikk det altfor lang tid før de ansvarlige innså alvoret i saken, sier hun.

Mareritt

Laila Osmos over tre år lange mareritt startet en septemberdag i 1999. På det tidspunkt var det ti år lange samlivet med en meksikansk statsborger i ferd med å strande.

Noen måneder før Thor Antonio kom til verden i 1996, flyttet paret fra USA til Norge.

Denne septemberdagen kom Laila Osmo hjem etter to dagers arbeidsøkt som flyvertinne i SAS. Sjokkert fant hun leiligheten tom og skapene tømt.

Neste dag tok barnefaren kontakt fra Mexico og klarte å skape inntrykk av at han ville komme tilbake.

I oktober dro Laila Osmo sammen med en svigerinne for å hente hjem gutten, etter avtale med barnefaren. Det ble en uke med brutte løfter og vond venting.

De to måtte reise hjem uten en gang å ha sett Thor Antonio.

Da gikk Osmo til politiet.

Enkel - på papiret

I utgangspunktet skulle Osmo ha en enkel utleveringssak. Mexico har undertegnet Haag-konvensjonen, som sier at kidnappede barn skal tilbakeføres til det landet de oppholdt seg.

— Jeg måtte bare smøre meg med tålmodighet, var beskjeden jeg fikk.

Etter anbefaling engasjerte Osmo i januar 2000 privatetterforsker Harald Olsen. - På det tidspunkt skjedde det ingenting. Jeg følte Olsen fikk fortgang i saken, sier hun.

Sammen med Harald Olsen dro Osmo og søsteren til Mexico på nytt og oppnådde kontakt med gutten. Dette er eneste gang på disse tre årene hun har truffet Thor Antonio.

Historien om det møtet får følelsene til å velte frem. Hun, som så nøkternt har redegjort, brister i gråt. Vi bare aner hva kidnappingen har kostet av våkenetter, sorg og fortvilelse.

— Han sprang i armene mine og ville ikke gi slipp på meg. Eneste grunnen til at jeg gikk fra ham den kvelden, var at vi hadde avtalt å møtes på nytt neste dag. Å forlate gutten den gangen er det verste jeg noensinne har gjort, sier hun.

Dagen etter dro Osmo, søsteren og Olsen reise fra Mexico i all hast, etter trusler om arrestasjon for kidnappingsforsøk.

Ny bomtur

I februar 2002 var det ny tur til Mexico. Da skulle gutten lovlig tilbakeføres med hjemmel i Haag-konvensjonen. Osmo var høygravid, men satte seg på flyet. Dette var muligheten hun hadde ventet på i over to år.

Så viste det seg at faren ikke var å finne på den antatte adressen.

— Da ble jeg fortalt av den meksikanske etterforskeren at Harald Olsen først noen dager før hadde tatt kontakt og bedt ham finne barnefarens adresse. Han skulle klart det med mer tid til rådighet, sa han til meg.

Den bomturen ga tiltroen til Harald Olsen en alvorlig knekk. Siden føler hun mistroen er bekreftet ved at Olsen har sluttet å ta kontakt.

— Lenge ringte og maste jeg. Men etter et møte vi hadde i Justisdepartementet i oktober, setter jeg nå min lit til at myndighetene gjør noe. Jeg har ikke hørt fra Olsen siden oktober, sier hun.

Et forhold som gjør Osmos sak ekstra vanskelig, er det faktum at meksikansk rett i februar i fjor ga faren foreldreretten til Thor Antonio.

Barnefaren gikk til retten med voldsomme beskyldninger mot Laila Osmo, men hun har aldri fått mulighet til å svare for seg.

Tilsvaret hun skrev, ble oversendt Justisdepartementet. - Derfra kom det aldri videre, sier hun. - Hvorfor vet jeg ikke.

260.000 til Olsen

Kidnappingen av Thor Antonio har også kostet penger. 400.000 kroner - skaffet til veie gjennom lån og kronerulling, både i hjembygden Ålvik og blant kolleger i SAS.

Harald Olsen har til sammen krevd 260.000 kroner av Laila Osmo.

Stuen hjemme på Eidsvågneset er full av bilder av Thor Antonio. Laila Osmo er fortsatt inderlig overbevist om at gutten skal tilbake til Norge. Om nødvendig vil hun kidnappe ham.

— I fjor var jeg så sikker på at det løste seg, at jeg skrev ham inn på skolen. I år har jeg gitt meg selv en ny frist. I løpet av sommeren skal han være tilbake, sier Laila Osmo med overbevisning.

SÅRT SAVN: - Jeg kikker på andre barn på samme alder og prøver å forestille meg ham, sier Laila Osmo. På veggen er seksåringen Thor Antoni fortsatt tre år.<p/>FOTO: KNUT STRAND