Mamma Alicia Zuniga-Bø og pappa Per Birger Bø husker godt oktoberdagen da Kay Siver meldte sin ankomst, en måned før termin.

Fødselen var godt i gang da to alvorlige damer kom hastende inn på stuen. Om mor og far ville delta i en ny, nasjonal helseundersøkelse. De måtte svare straks, for det skulle tappes blodprøver av den nyfødtes navlestreng.

— Jeg ser ennå for meg bunken av skjemaer de bar med seg. Sikkert 15 centimeter høy, sier pappa Per Birger og demonstrerer.

— Heldigvis var ikke alle til oss, sier han.

— Personlig husker jeg ikke mye av dette, kommer det fra den munnrappe 14-åringen Kay Siver, som nå er en nesten voksen kar, bare centimeter kortere enn sin far.

Feires i Bergen

FAR OG SØNN: Pappa Per Birger Bø har deltatt i MoBa med to av sine tre sønner. Nå er det Kay Siver selv som skal svare på spørsmål. Folkehelseinstituttet planlegger å følge MoBa-barna i mange år fremover.
ELIAS DAHLEN

I høst har MoBa-undersøkelsen til Folkehelseinstituttet rund dag. Det skal markeres med et stort arrangement i Bergen neste lørdag.Det er ikke tilfeldig. MoBa har sitt utspring i Medisinsk fødselsregister i Bergen, der det ligger data om alle fødsler tilbake til 1967.

15 år er gått siden den første invitasjonen gikk ut til gravide kvinner. Om de var villige til å bli stille sine svangerskap og sine barn i vitenskapens tjeneste. Forskerne hadde tatt mål av seg å utforske sammenhenger mellom alvorlige sykdom og hva som skjer i fosterlivet og tidlige barneår.

Folkehelseinstituttet kunne ikke love annet enn slit og skjema. Blodprøver og stadig nye spørsmål: Hvor mange skiver leverpostei spiser barnet i uken? Tar mor tran? Hvor mange ganger våkner babyen om natten? Og som ikke det var nok: I syvårsalderen ville forskerne ha én av barnets melketenner.

Likevel svarte titusener av foreldre ja. I dag omfatter Mor og barn-undersøkelsen (MoBa) over 100.000 barn og deres foreldre.

— Mange har gjort en kjempeinnsats, sier professor og prosjektleder Per Magnus i Folkehelseinstituttet.

Enestående

Bortsett fra en lignende dansk studie, fins det ikke en så stor familieundersøkelse noe sted i verden. Ifølge Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg forsøkte USA, men ga opp. Nå prøver både britene og kineserne å få til noe lignende.

— Jeg håper de lykkes, men selv om flere land kan komme etter i årene fremover, kan Norge være i familieforskningens førstedivisjon i lang tid, skriver hun i heftet som gis ut i anledning 15-årsjubileet.

Opptakten til MoBa-undersøkelsen var en rekke hypoteser som kom fra 1980-tallet og utover om fosterlivets betydning for senere helseplager. Studier på befolkningen i Finnmark viste at barn med lav fødselsvekt har høyere risiko for hjertetrøbbel som voksen. Internasjonalt var det flere undersøkelser som pekte på lignende sammenhenger, forteller prosjektleder Magnus.

— Man så for seg at fosteret på sett og hvis ble programmert til høy risiko for senere alvorlig sykdom, men man hadde dårlig grunnlag for å slå fast at det faktisk er slik.

— Hva vet dere om dette i dag, etter 15 år med MoBa?

— Det er funnet sammenhenger mellom autisme og mors inntak av folat, mellom mors kosthold og risiko for svangerskapsforgiftning, fostervekst og for tidlig fødsel. Blant annet. Senere i barnets liv vil vi nok kunne få svar på om utvikling av kreft og andre alvorlige sykdommer kan ha sammenheng med faktorer i fosterliv og barndommen. Da må vi følge den samme gruppen i mange år fremover.

De unges tur

Nå er det Kay Siver selv som skal til pers.

På Folkehelseinstituttet forbereder de spørreskjemaer rettet mot tenåringene. I den alderen er ikke lenger slik at mor og far vet nøyaktig hva junior spiser i løpet av en dag, hvordan de har det, egentlig, hvor mye søvn de får og alt slik som forskerne gjerne vil vite.

Kay Siver er klar, han skal svare. Og han er forberedt på at det kan ta tid, slik det har gjort for foreldrene hans, som har to barn med i undersøkelsen.

De jevnlige spørreskjemaene har også en gevinst i det at mor og far er blitt tvunget til å tenke gjennom familiens kosthold og vaner.

— På butikken har vi studert innholdsfortegnelsen på jakt etter e-stoffer, forteller mamma Alicia, som opprinnelig er inkaindianer fra Peru og utdannet helsearbeider.

Hun var aldri i tvil den gangen på fødestuen for snart 15 år siden:

— Hvis vi skal få mer kunnskap om sykdom og helse, må noen være forsøkskaniner, sier mamma til førstemann.