ASTRID KOLBJØRNSEN

«Italiensk for begynnere» het den sjarmerende, danske dogmefilmen som på et vis kunne tolkes dithen at italiensk er et språk det går an å kunne kommunisere på, også for begynnere.

Etter «Stoccafisso» (stokkfisk)-festivalen i Bergen tidligere i sommer, sirkulerer det nå en brosjyre som sier sitt om at italiensk er et språk for viderekommende.

Eksempel med tisseri

« Liduria blir dette sjelden gjort hje m me på kjøkkenet, for forre t ninger som selger tørrfisk, klippfisk, tu n fisk i olje og saltet ansjos har kummer i ma r mor eller stål med en « tiss » med rennende vann som forsikrer et perfekt produkt i tre-fem dager, kommer ann på fiskens støre l se » ...

Står det blant annet i denne språklig fullstendig ubegripelige brosjyren som er oversatt av Anne-Mari Sem, og trykket i Italia.

— Har noe gått helt galt under korrekturlesningen kanskje?

— Nei, jeg tror ikke det. Jeg har ikke sett brosjyren, men jeg fikk veldig dårlig tid på oversettelsesarbeide. Bare tre-fire dager, forklarer Sem.

Hun har er gift med en italiener og har vært bosatt i Italia i over 40 år.

— Jeg skulle hatt hjelp fra en bergensk kvinne jeg kjenner, for det var mange vanskelige ord og uttrykk i den italienske teksten, men hun var dessverre på sykehus de dagene jeg arbeidet med oversettelsen, unnskylder Sem seg.

Et annet språklig høydepunkt

« La oss vende tilbake til korsveis skje b nene til Genueserne og tørrfisken: det tredje møte var med den mest « vulg æ re » torsken, cod, nordamer i kansk: i slutten av XV århundre var det igjen to Genu e sere. Giovanni og Sebastiano C a bato ( 1497), oppdaget i Newfoundland til La b rador hvor torsken var så stor at de « hindret til og med skipsfarten og en kunne til og med miste korgen som ble dukket i vannet » ; det var de to brødr e ne Cabaro som utbredde dem i store men g der i Middelhavet » ...

Kanskje ikke helt enkelt å få fatt på dette budskapet heller, men den som klarer å skaffe seg «Tørrfisk Tur og Retur» vil selv kunne sjekke at disse to eksemplene er absolutt tilfeldig utvalgt. Eller som det står i en slags oppsummering

« Fra da av startet innførslen av tørrfi s ken, og forblir til i dag, en av hoved sø y len i handlen til Genueserne... »

Italiensk- en nøtt av et språk

Etnologen og folkloristen Vigdis Jorun Espeland var selv i sving med oversettelse av en brosjyre om tørrfisk i forbindelse med «Stoccafisso»-festivalen.

— Jeg fikk en tekst oversatt til engelsk fra italiensk, og jeg kan rolig fastslå at den utgaven jeg fikk i hende også var totalt ubegripelig. Italiensk er et snirklete, tilsynelatende overlesset språk det er mildest talt krevende å oversette, sier Espeland som aldri gav seg før brosjyren hun hadde det språklige ansvaret holdt mål.

Espeland har ikke lest eller sett brosjyren «Tørrfisk Tur og Retur», men er ikke forbauset over at det kan gå relativt galt når kontrollen ikke er god nok før norske oversettelser slipper løs, så å si.

— Kanskje brosjyren aldri skulle vært trykket og utgitt?

— Det vil jeg ikke uttale meg om, sier Espeland, solidarisk med en oversetter som åpenbart ikke er kommet helt heldig fra jobben sin.

Og så bare et ørlite moroklipp til, fra tørrfisken på tur eller retur:

« Det andre møte skjegge i det tett tåk e te Stor Britania, mer enn to århun d re senere: det skjedde i London og Sout h hamton som Genueserne og Veneziane r ne, som i den perioden hørte hjemme der, igjen møtte de den tørre fi s ken fra Norden, som byene til Lega A n seatica, først av alle Bergen, de hadde begynt å utbrede seg helt til slutten av X111 å r hundre » .

Thor Brødreskift