RUNE VALDERHAUGHELGE SUNDE (foto)rune.valderhaug@bergens-tidende.no Når årsstatistikken for 2000 gjøres opp, vil man finne nesten 4400 navn i medlemskartotek i St. Paul menighet, sier sokneprest Michel Beckers til Bergens Tidende.For 10 år siden hadde menigheten 3100 medlemmer. På landsbasis har kirken nå ca. 42.000 medlemmer. Det er om lag 7000 flere enn i 1997. Fire søndagsmesser — Vi har et luksusproblem, der kirken er altfor liten i forhold til medlemstallet. Derfor må vi ha hele fire gudstjener på vanlige søndager, og i tillegg messe lørdag og gudstjeneste for pensjonister mandag morgen for å få plass til alle. På en vanlig helg samles omlag 1000 mennesker til våre gudstjenester i St. Paul kirke, sier Beckers. Folkekirke Han ser også klare tegn på at den romersk-katolske kirken i Norge er i ferd med å bli en folkekirke.- I alle fall er vi i en situasjon der arbeidet vårt preges av folkekirkens muligheter og problemer. Ca. 25 prosent går til minst in messe i uken, resten har sjeldnere kontakt, sier han.I dag fremstår den romersk-katolske kirken som det hurtigst voksende av de tradisjonelle kirkesamfunnene her i landet. Bare noen få og frittstående karismatiske menigheter har opplevd en kirkevekst på linje med katolikkene de siste årene. Innvandrernes kirke Sokneprest Beckers har flere forklaringer på veksten. Innvandringen er en viktig faktor. Innvandrerfamiliene får også flere barn enn nordmenn. Dette har skutt fart i dåpsstatistikkene. I år er over 100 barn døpt i St. Paul kirke. 80 av dem er annen generasjon innvandrere. De mange innvandrerne gjør at St. Paul kirke minst en gang i måneden har messer på tamilsk, vietnamesisk, spansk, polsk og filippinsk.- Dessuten opplever vi et forholdsvis jevnt sig av konvertitter, altså mennesker som forlater statskirken og melder seg inn hos oss. I St. Paul dreier dette seg om ca. 15 bergensere i året. Det er ingen tvil om at jo større problemer og indre splid man får i Den norske kirke, jo flere søker seg over til den romersk-katolske kirke, legger han til. Søker mysteriet - I tillegg oppsøkes vi av stadig flere nordmenn som i større grad enn før føler behov for religion og noe å tro på. Når de velger vår kirke, skyldes det ofte lengselen etter det sakrale og mysteriet i den kristne tro, mener Beckers.Veksten de 10 siste årene har ført til mange nye utfordringer for St. Paul menighet.- Vår største utfordring er ikke gudstjenester og liturgi. For dette kan katolikker flest. Viktigere er det å satse på katekese, altså målbevisst opplæring i den kristne tro. På 70- og 80-tallet hadde katolikker flest her til lands en bevisst holdning til tro og kirketilhørighet. Nå er vi blitt en folkekirke med en aktiv kjerne i menigheten, og en større gruppe som er katolikker, vil tilhøre kirken, men som gjerne oppsøker menigheten i forbindelse med livets seremonier som dåp og giftermål. Dette gjør at vi også må satse mer på diakonal innsats, og innse at vi mer enn før må ta et totalt ansvar for våre medlemmer, sier Beckers.