Søndag kveld sitter Arne Myklebust fra Bergen på et rom på vandrehjemmet Montana. I en haug på gulvet ligger klærne han sier han hadde på seg ni dager i fengselet i Zimbabwe. De stinker.

— Jeg tror jeg bare må brenne dem. De er fulle av lopper og lus.

Fredag landet han på Flesland, etter de verste fjorten dagene i hans liv.

— Jeg har bodd i Zimbabwe mer eller mindre siden 1998. Nå er jeg deportert, sier Myklebust.

- Kastet i fengsel på grensen

Tilbake i Zimbabwe sitter konen, deres felles datter og en datter konen hadde fra før, som Myklebust har adoptert.

- UTE ETTER BILEN: Myklebust forteller at konen har blitt oppsøkt av CIO hver dag etter at han ble pågrepet. - De er ute etter tingene mine, blant annet bilen min, sier han.
PRIVAT
FAMILIEN: Arne Myklebust sammen med (fra v.) konen Gwen og døtrene Chelsea (15) og Synve (10).
PRIVAT

— Jeg er redd, og frykter for sikkerheten deres. CIO har vært hos henne hver dag siden jeg ble pågrepet. I morgen har de kalt henne inn til avhør. Jeg tror de er ute etter å ta fra henne bilen min, sier Myklebust.CIO står for Central Intelligence Organisation, Zimbabwes hemmelige politi.

Forrige søndag havnet 53-åringen i fengsel i Beitbridge helt sør i Zimbabwe.

Myklebust var på vei til Sør Afrika for å fly til Bergen, som han har gjort noen måneder i året siden han flyttet, for å jobbe og tjene penger til familien.

- Avhørt i syv timer

Da han skulle krysse grensen, gikk alt galt.

— På grenseposten var det en vakt som mente at jeg oppholdt meg på feil sted innenfor området. Jeg ble tatt inn på et kontor hvor CIO avhørte meg i syv timer og gikk gjennom alle bildene på mobilen og PC-en min mens de spurte meg ut. De anklaget meg for å ha to pass.

Det hadde Myklebust ikke, dermed fant de ikke noe heller, forteller han.

— Likevel ble jeg etter avhøret kjørt noen kilometer til politistasjonen i Beitbridge, hvor jeg måtte tilbringe natten under åpen himmel.

Dagen etter ble han avhørt på nytt og kjørt til den laveste rettsinstansen i landet, magistrates courts.

— Jeg var tiltalt for å ha vært for lenge i landet. Selv om jeg mener det ikke er riktig, sa jeg meg skyldig for å få saken ut av verden. Jeg betalte boten på 400 dollar, selv om jeg har rett til å oppholde meg i landet siden konen min er herfra.

- Urin og avføring over alt

Myklebust trodde han var fri, men ble påsatt håndjern kjørt til fengselet i Beitbridge, forteller han.

Det ble noen forferdelige dager i fengselet.

— Det var nesten 200 innsatte der, stuet sammen på bittesmå celler. Det luktet helt jævlig, det var urin og avføring over alt. Jeg ble satt sammen med ni andre utlendinger på en celle på cirka tolv kvadratmeter, på de andre cellene var det mange flere.

Fengselet er beryktet. For to år siden ble en fotojournalist fra New Zealand sluppet fri etter det han omtalte som «25 dager i helvete».

- Måtte bestikke fengselsvaktene

Myklebust forteller at de verken fikk mat eller vann i fengselet.

— Jeg gikk ned ni kilo på de ni dagene jeg satt inne.

Vi kan bekrefte at en norsk

borger har fått assistanse

fra ambassaden i Harare

Svein A. Michelsen, UD

Han sier konen kjørte daglige turer med mat fra Bulawayo, Zimbabwes nest største by 36 mil lenger nord i landet.

— Min kone måtte sende folk med penger for å bestikke fengselsvakten. Det måtte til for at jeg skulle få beskjeder ut til henne og at hun skulle få inn mat til oss. Jeg delte så godt jeg kunne med de andre på cellen.

I fengselet sov han rett på betonggulvet.

— Vi rullet toalettpapir til en stram line og klistret det til veggen med såpe og tente på for å holde myggen unna. Men det hjalp ikke. De hørtes ut som en flyplass.

Fikk hjelp fra UD

Etter én dag i fengselet sier han det kom en betjent fra immigrasjonsmyndighetene til fengselet, krysset ut det siste visum-stempelet i passet hans, og fylkte ut deporteringspapirene.

— Jeg skulle bli sittende der i påvente av å bli sendt til hovedstaden Harare. Men så fortalte andre innsatte og fengselsvokterne meg at jeg måtte prøve å betale meg ut. Når folk først begynner å flyttes rundt i systemet på denne måten, forsvinner de.

KRYSSET UT: Myklebust sier han fikk visum-stempelet i passet sitt krysset ut før han måtte signere deportasjonspapirene.
HELGE SKODVIN

Dermed startet prosessen med å forsøke å få nordmannen ut. Den norske ambassaden i Harare ble involvert.

— Vi kan bekrefte at en norsk borger har fått assistanse fra ambassaden i Harare. Det er ikke naturlig at vi kommenterer enkeltdetaljer rundt bistanden UD har gitt ham, sier kommunikasjonsrådgiver Svein A. Michelsen i Utenriksdepartementet.

På generelt grunnlag sier han konsulær bistand til fengslede nordmenn dreier seg om å påse at den fengslede får juridisk bistand, at vedkommende, etter eget ønske, settes i kontakt med sine pårørende og eventuelt besøkes av utenrikstjenesten i fengselet. UD tilbyr slik bistand, men det er opp til den fengslede å avgjøre hvorvidt hjelp er nødvendig.

- Vet ikke hva jeg skal gjøre

Samtidig som UD involverte seg, begynte konen til Myklebust å kontakte folk som kunne hjelpe.

— Jeg vil ikke si hvordan vi klarte det fordi det kan føre til at de får problemer. Men vi fikk hjelp fra noen vi kjenner som tok en telefon til immigrasjonsmyndighetene på høyeste hold. Det kostet oss cirka 3000 dollar å få meg ut, sier 53-åringen.

Dermed var han fri. Men med kryss i passet og signerte deportasjonspapirer, var han tvunget til å forlate landet.

Konen og døtrene kom til flyplassen. Det var siste gang han så dem.

— Det siste CIO gjorde var å avhøre min kone og meg på nytt, så satte jeg meg på flyet. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Jeg vil gjerne få familien min hit, men vi har hatt problemer tidligere med å få visum til adoptivdatteren min, forteller Myklebust.

Gjennomsyret av korrupsjon

Zimbabwe er gjennomsyret av korrupsjon. Organisasjonen Transparency International rangerte landet som nummer 163 av 176 land på sin korrupsjonsindeks i 2012.

STINKER: Da Arne Myklebust landet på Flesland fredag, hadde han med seg buksene han hadde på seg i fengselet. - De lukter helt forferdelig.
ODD MEHUS

Ifølge Myklebust har situasjonen for de hvite i landet forverret seg kraftig de siste årene.

— Jeg har hatt en fantastisk tid i Zimbabwe frem til i fjor sommer, da det var presidentvalg i landet.

Jan Isaksen ved Christian Michelsens Institutt har jobbet mye med Zimbabwe, sier det hele tiden har vært vanskelig for hvite i landet.

— President Robert Mugabe har med vold og makt holdt seg ved makten, og har hele tiden uttrykt at han har mye mot hvite. Det har han tjent på, da store deler av den svarte befolkningen sitter med følelse at de hvite har tatt landet fra dem.

Isaksen tviler ikke på at politiet i landet forsøker å ta Myklebusts bil fra familien hans.

— Det er ikke lovlig, men man kan ikke se bort fra noe som helst av slike ting. Politiet oppfatter det som deres rett å ta fra folk verdier.

HUSET: I dette huset i Bulawayo har Myklebust og familien bodd de siste ti årene.
PRIVAT