Ti kroner i kurven, et lite røsk. Den er fri fra sin lenke. Porten åpner seg villig inn til et mat-Mekka. Ica Maxi i Åsane ønsker velkommen.

Familien Helleseth, med Gisle (26), Sunniva (24) og Leona (3 ½) går inn. Handleturen kan begynne.

— Jeg går litt rundt, og ser hva jeg har lyst på, konstaterer Gisle Helleseth.

Målbevisst går han mot engangsgrillene og røsker med seg tre. Paret har alt delt seg.

— Kjekt å ha, sier han.

Sunniva er gått videre, hun er i frukt- og grøntavdelingen, far og datter ved yoghurt og melk.

  • Den eneste planen vi hadde for denne handleturen var at vi skulle handle, fortsetter Gisle.

Leona har funnet en yoghurt hun vil ha. Den er rosa.

Matkasterne

Årlig kaster vi mat verdt ti milliarder kroner. Dette er mat som kunne vært spist hvis den ble tatt bedre vare på, såkalt «nyttbart matavfall».

Selv om butikker og matindustrien kaster store mengder mat, så står vi vanlige forbrukere for 80 prosent av maten som blir kastet. Flere forskningsmiljøer i Norge har nå satt i gang et prosjekt som skal finne ut mer om matkastingen og tiltak for å redusere kastingen.

Siste forbruksdato?

Seniorforsker Ole Jørgen Hanssen ved Østfoldforskning har i flere år sett på hvorfor vi kaster mat. Men hvordan forbrukerne kan kaste mindre mat er mest sentralt i det nye forskningsprosjektet til SIFO, Østfoldforskning og NOFIMA.

Folk mellom 25 og 39 er de som kaster mest, de oppgir i hvert fall det i undersøkelser. Impulskjøp og uforutsigbarhet skapt av tidsmangel og familiemønster er trolig årsaken til mer avfall, ifølge Hanssen.

De over 60 kaster minst.

Brød, frukt og grønnsaker står for de største mengdene av matavfallet. Utgått dato er den viktigste årsaken til at folk kaster mat. Det kommer frem i en undersøkelse for næringslivet og retursamarbeidet LOOP fra i fjor.

Tilbake i Åsane ser familien Helleseth seg selv i seniorforsker Hanssens beskrivelser.

— Jeg planlegger sjelden hva jeg skal ha. Brød kjøper jeg hver dag, og kaster det fra dagen før, sier Gisle.

Best før

— Mange forstår ikke forskjellen på best før og siste forbruksdato. De klarer ikke selv å avgjøre kvaliteten på maten, mener forsker Ole Jørgen Hanssen.

— Av dem som oppgir å ha kastet yoghurt, sier 60 prosent at den ble kastet fordi den er gått ut på dato selv om dette er et «Best før»-merket produkt med holdbarhet utover datomerkingen, sier Hanssen.

Mindre pakninger

Bedre kunnskaper, lengre holdbarhet og bedre emballasje kan redusere søppelberget. Hanssen mener det er nødvendig å gjøre folk bedre i stand til å vurdere kvaliteten på mat, uavhengig av datostempling.

Mindre porsjonspakker og bedre lukkemekanismer er også tiltak forskerne skal se om kan føre til mindre matavfall.

I Åsane er handlekurven tilbake i «jern», tikroningen er trygt plassert i vesken.

Fasit er tre fulle poser. Inn i bagasjen, ned med lokket.

— Når vi kommer hjem må vi nok kaste ut noe av det gamle for å få plass til det nye, ler Gisle.

Kaster du mye mat? Diskutér saken.