Statens kartverk forbinder de fleste med tinglysing av eiendomsdokumenter, men de har også hatt et nasjonalt ansvar for geografisk informasjon siden 1773.

8000 kart på nett

De har en stor kartsamling på mer enn 10.000 historiske landkart der de eldste er fra 1700-tallet. I tillegg har de rundt 500 sjøkart og dokumenter der de eldste er fra 1500-tallet. Nå har kartverket digitalisert vel 8000 historiske kart og lagt dem ut på nettet. Det er en viktig del av den norske kulturarven som nå er gjort tilgjengelig. Kartene forteller mye om nasjonens utvikling, landskap, stedsnavn, samferdsel og bosettingsmønster. I kartsamlingen er det kart fra byer og områder, i tillegg til militære kart og sjøkart.

Prestegjeldene rundt Bergen

I dag er kommunesammenslåing et aktuelt politisk tema, men kommunene som geografisk enhet ble ikke opprettet før i 1837. Før den tid var det prestegjeld og kirkesokn som skilte de geografiske områdene fra hverandre. Et av de mange kartene for Bergensområdet er et kart fra 1772. Det har navnet Carta over Districtet een Miil omkring Bergen afdeelt i sine Sogne.

Kartet, som er håndtegnet, er nydelig utsmykket. Rundt kartet er det blomsterranker, nede til venstre er en felespiller, på høyresiden er det en tambur og noen instrumenter.

Øverst til høyre er forklaringer til tegnene på kartet: Hoved Kirker, Annex Kirker, Store Gaarde, Bønder Gaarde, Hausmands Pladser (husmannsplasser), Veje, Stier, Furre-Skov, Løv-Skov, Provsties (prosti) Grænds. og Sogne Grændser.

Nede i venstre kant av kartet ser vi en variant av Bergens byvåpen fra 1700-tallet, en løve som står med et segl eller lignende med en borg og syv prikker — Bergens syv fjell.

Her kan du se alle detaljene i kartet.

Småbyen Bergen

Selve kartet er fargerikt, de ulike fargene viser til de ulike kirkesoknene. Øverst er Sund prestegjeld med Biorøen, Bratholm, Aalefiord, Soteren (Sotra) og Fields Annex. (Fjell). Strudshavn (Askøy) er tegnet med rødt og omfattet både Loddefjord og Laksevåg helt inn til Lien i Solheimsviken. Der grenset Strudshavn til Hospitalssognet (St. Jørgens Hospital) som er merket med gul strek rundt gult område. Hospitalssognet. Dette omfattet både Solheim, Kronstad, Landås og hele Årstad.

Helt til venstre i kartet er en liten flik av Fanøe (Fana) og hele Birkelands Sogn som er merket med grønt. Fana med Birkeland inkluderte både Fiøsanger og Sædalen. I dette soknet er det flere storgårder: for eksempel Fiøsanger, Nordaas og Hop, mens Krokenes (Kråkenes) er tegnet som husmannsplass. Nedenfor Birkeland er Hougs Sogn (Arna) merket med rødt, med storgården Aandeland (Unneland).

På høyre side er Hammers Sogn med Aasene (Åsane) annex merket med blågrønt. I Åsane er Øvre-Eid og Aastveit omtalt som storgårder og det er mølle i Eids Vaag. Åsanes grense mot byen gikk ved Hellen og opp på Sandviksfjellet.

Det resterende midtpartiet på kartet viser Bergen by. Det er merket med grønn strek rundt lysegrønt område og strakte seg som vi ser ikke særlig langt.

Her kan du finne de historiske kartene: nettside for historiske kart

Uklare bygrenser

Kartet har en påtegning fra stadskonduktør (landmåler) Forman om at kartet som han har signert tydelig viser at Lungegården er innfor Stadens (byens) grenser. Dette tyder på at kartet er laget i forbindelse med en tvist om hvorvidt Lungegården lå innenfor eller utenfor Bergens grenser.

Frem til midten av 1800-tallet var det uklart hvor byens grenser gikk, særlig i fjell og utmarksområder. I 1770-årene fikk den nye stiftamtmannen Levetzau ideer om økte leieinntekter av byens grunn, og det ble nedsatt en kongelig kommisjon for å fastsette byens grenser. Kommisjonen startet i 1776, men var ikke ferdig før i 1789. Dette arbeidet medførte også at det ble laget mange kart.

På kartverkets nettsider kan du selv studere de mange detaljene i dette kartet eller finne ditt favorittkart å studere!