— Vent litt, så skal jeg hente noe jeg fant utenfor husveggen min rett før dere kom.

Kari Ramstad (54) spretter opp fra hagestolen og forsvinner inn døren til Olaf Ryes vei 35 på Møhlenpris.

Der, vel 200 meter fra Nord-Europas største åpne russcene, har hun bodd siden 1984.

— Det er fortvilende. Jeg har vært gjennom flere runder med frustrasjon, sier Ramstad etter å ha hentet frem en blodig sprøyte fra

bosset.Det er blitt en daglig øvelse å plukke sprøyter utenfor eiendommen.

— Kom, kom, jeg må vise dere noe.

Skudd i lysken

54-åringen suser rundt hushjørnet og videre inn i et smalt smug. Hun stanser foran døren som leder inn til den private bakgården hennes.

Den har i lengre tid blitt brukt som sprøyterom.

Å komme opp hit er som å komme til en annen verden

Nyutnevnt sosialbyråd Dag Inge Ulstein (KrF)

— Jeg har stått på kjøkkenet mitt og sett ut vinduet mens de setter skudd i lysken. Døren har alltid vært låst, men de tar kreative metoder i bruk for å klatre over. Noen av dem har klatret over ved hjelp av et strykebrett, sier Ramstad.

Rundt påsketider så hun seg nødt til å innføre et strengere sikkerhetsregime.

— Etter at jeg monterte piggtråd på toppen av døren, har de sluttet å prøve seg. Men det sier jo litt om hvor ille det er blitt. At man må gjennomføre sånne tiltak for å holde dem borte, sier hun.

- En annen verden

Nygårdsparken, fredag ettermiddag. En kvinne gråter høylytt fra Flagghaugen. Rundt førti rusmisbrukere henger i øvre del av parken. Stemningen er rolig. Et titall personer

iført gule vester plukker boss og brukte sprøyter.

En kjent skikkelse kommer gående opp bakken fra nedre del av parken. Der har nyutnevnt sosialbyråd Dag Inge Ulstein hilst på barn som leker i solen.

KrF-politikeren tok formelt over som sosialbyråd i Bergen onsdag denne uken. To dager tidligere deltok mellom 200 og 300 mennesker i en demonstrasjon i den samme parken.

Den utløsende faktoren var den mulige voldtekten av en kvinne (30) ikke langt fra parken forrige lørdag.

— Å komme opp hit er som å komme til en annen verden. Det å være her gjør noe med deg. Jeg kjenner at jeg veldig gjerne vil hjelpe dem, sier byråden.

- Vær så snill

En mann som sier han har vært rusmisbruker i 20 år kommer bort.

— Få folk på LAR, vær så snill, sier mannen med henvisning til legemiddelassistert rehabilitering.

— Da forsvinner halvparten av de som er her, sier han.

Vi har i mange år prøvd å føre dialog med politikerne. De er interesserte en liten stund, og så flyter det ut igjen.

Nabo til parken, Kari Ramstad

Han sier han selv går til metadonbehandling, og har fått kommunal bolig etter fem år på venteliste.

— Det er herlig å høre, sier den nye sosialbyråden.

I 1989, da Ulstein var ni år gammel, vedtok et enstemmig formannskap i Bergen at Nygårdsparken skulle ryddes for narkomane. Det ble bevilget 325.000 kroner til politiet for å ordne opp i de "lovløse tilstandene i parken".

Politiet ryddet parken, med den konsekvens at rusmiljøet trakk til sentrum. Nærmere bestemt til Torgallmenningen, før rusmisbrukerne atter vendte tilbake til parken etter hvert som politiets innsats ble redusert.

Neppe tomt om et år

Den nåværende sosialbyråden vil ikke snakke om å tømme parken igjen. Han ønsker å videreføre linjen til sin forgjenger, Lisbeth Iversen.

Det innebærer blant annet å følge opp "handlingsplan mot åpne russcener", som ble politisk vedtatt i fjor. Det handler om å skaffe boliger til rusmisbrukere, følge dem opp der de bor, samt innføre flere lavterskeltilbud til de rusavhengige.

- Problemene i Nygårdsparken har vært forsøkt løst i 40 år. Hvordan skal du klare å lykkes der så mange andre har feilet?

— Det ville vært herlig å kunne peke på én ting. Jeg skulle ønske jeg hadde en "quick fix", men det har jeg ikke. Vi vet at det vil ta tid. Det er store utfordringer.

- Hvis vi går opp her igjen om ett år, vil det se annerledes ut her da?

— Jeg kan ikke si at det er tomt her om ett år. Men vi ønsker å redusere de åpne russcenene.

- Hvordan vil de som bor rundt her merke at vi har fått en ny sosialbyråd?

— Hvis målet er å slippe å forholde seg til at vi har en utfordrende situasjon her oppe, vil de ikke merke noe fra en dag til den neste. Men vi vil gå i dialog med naboene, og ønsker at parken skal kunne benyttes av alle, sier Ulstein.

Våknet av tyv

Kari Ramstad peker mot en sprekk mellom grunnmuren og asfalten. Et typisk gjemmested for sprøyter og stoff, forteller hun. For noen år siden glemte Ramstad å låse inngangsdøren. Det skulle hun ikke ha gjort. Ikke lenge etter våknet hun av at en mann sto på soverommet.

— Han var i ferd med å forsyne seg av smykkene da jeg våknet. Tyven ble til slutt dømt for innbrudd. To måneder etter at dommen falt, så jeg dødsannonsen hans i avisen. Vi som bor her får et nøkternt og realistisk forhold til det som skjer oppi bakken her. Men vi må ikke glemme at det er mange triste skjebner her også, sier Ramstad.

År etter år

Ramstad har vært i dialog med politikere før. Engasjementet går i bølger. Det handler ikke om beboere mot rusmisbrukere, men om å få på plass en helhetlig ruspolitikk, sier hun.

— Du blir litt utmattet. Vi tar det opp, vi mobiliserer, og så fortsetter det som før. Vi har i mange år prøvd å føre dialog med politikerne. De er interesserte en liten stund, og så flyter det ut igjen.

Ramstad pakker vekk den blodige kanylen. Denne gangen var den uten sprøytespiss.

— Det er ikke farlig å bo her, altså. Det er bare så synd at dette får fortsette i år etter år etter år.