Ordføreren havner helt på bunn i denne undersøkelsen. Bare fem prosent av bystyrets medlemmer mener han har stor eller meget stor innflytelse. Tilsvarende tall for bystyret er 80 prosent, byrådet 65 prosent og mediene 60 prosent.

Bestemmer dagsorden

Forsker Trine Monica Myrvold ved Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) peker på flere forhold som bidrar til dette.

  • Byrådet er i mindretall i bystyret og må derfor være mer lydhør overfor andres innspill.
  • Stor oppmerksomhet om nyhetsstoff fra politikken ved at to store aviser og flere bydelsaviser konkurrerer om saker. Noe som øker temperaturen og konfliktnivået.
  • Mediene setter dagsorden. Bystyret mener mediene har like stor makt som bystyret over byrådets egen dagsorden.

— Og medienes makt vurderes som langt større etter at Bergen fikk en byregjering enn før, sier Myrvold.

Men mediene står ikke på makttoppen i Bergen, slik bystyrets medlemmer ser det. I undersøkelsen NIBF har gjort sammen med Rokkan-senteret og Rogalandsforskning mener 80 prosent av bystyrets medlemmer at bystyret har mest makt.

Byråd i mindretall

— Vi forventer at byrådet skal være det klart mektigste organet. Her sitter politikere med instruksjonsmyndighet, de kan få ting utredet, de leder en enorm administrasjon, de har innstillingsrett til bystyrets organer og fatter selv beslutninger i mange saker. Men når vi ber bystyret vurdere, mener de at bystyret har mest makt, sier Trine Monica Myrvold.

Forklaringen ligger i at byrådet ikke har et flertall i bystyret bak seg.

— Byrådets makt begrenses av at det må søke flertall hos andre partier i bystyret. Men bystyrets innflytelse går flere veier. Bystyret kan sette saker på dagsordenen blant annet ved å stille spørsmål i bystyret. Vi ser at antall spørsmål har økt kraftig, etter at det ble innført parlamentarisme, sier forskeren.

Mindretallssituasjonen fører til det man på Stortinget kaller stortingsregjereri - det vil si at bystyret legger seg opp i en rekke saker som byrådet er satt til å styre over.

Ordfører uten makt

— En annen mulighet for mer indirekte innflytelse er at byrådet gjennom sonderinger i bystyret tilpasser sine innstillinger slik at de får flertall. Det mener bystyret ikke er noe utpreget trekk ved byrådet. En interessant forskjell fra Oslo er at så mye av politikken utformes i bystyret. Mens det å få et nederlag i bystyret oppleves som svært problematisk i Oslo, oppleves det ikke på samme måte som et nederlag å gå på en smell i Bergen. Mange konflikter tas ut i bystyret. Derfor føler bystyret seg mektig, sier Myrvold.

Ordføreren kommer svært langt ned i makthierarkiet i Bergen. Fra å være vurdert som en av de mektigste i 1998, mene bystyret nå han har svært liten politisk innflytelse.

— Denne holdningen ser vi i Oslo også. Ordføreren har jo ikke fått særlig endrede oppgaver. Formelt sett de samme som under den gamle styringsmodellen. Men utad fremstår ikke ordføreren som den viktigste politiske figuren. Dette kan også ha med personer å gjøre. I Oslo hadde ordføreren en sentral posisjon i det partiet som hadde byrådsmakt. I Bergen er det en koalisjon som sitter med makten og da blir situasjonen annerledes, sier forsker Trine Monica Myrvold.