85-åringen døde lørdag morgen, melder TV 2.

Kristiansen var leder av Kristelig Folkeparti i periodene 1975-1977, og 1979— 1983. Han var stortingsrepresentant i to perioder, fra 1973 til 1977 og fra 1981 til 1989. Han var olje- og energiminister i Willoch-regjeringen fra 1983 til 1986.

Han var politisk engasjert hele sitt liv, og startet og avsluttet sin politiske karriere i kommunalpolitikken på Nesodden. Han ble første gang valgt inn som kommunestyrerepresentant i 1951, og avsluttet sin siste periode i 1999.

Han var en meningssterk og omstridt politiker. Han var abortmotstander, Israel-venn og EU-tilhenger.

Internasjonal oppsikt Han vekket oppmerksomhet over hele verden da han i 1994 trakk seg fra Nobelkomiteen i protest mot at fredsprisen ble tildelt PLO-leder Yasser Arafat, som han kalte «verdens ledende terrorist».

Han var omstridt også i eget parti, hvor han tilhørte høyrefløyen.

I 1983 ble han presset til å gå som partileder etter intern strid om blant annet samarbeidet med Høyre.

Han byttet verv med Kjell Magne Bondevik, slik at Bondevik ble leder, og Kristiansen parlamentarisk leder.

Ikke koselig

I 1989 trakk han seg som stortingsrepresentant, med den begrunnelse at partiet hadde fjernet seg fra sin gamle kurs.

– Jeg gikk inn i politikken med et misjonerende kall, ikke for å være koselig og grei, fastslo veteranen i et intervju med Vårt Land da han fylte 75.

– Jeg vet ikke om jeg vil anbefale et ungt menneske å gå inn i Kristelig Folkepartis Ungdom. Jeg vil heller oppfordre dem til å være aktive i menigheten, sa han.