Fra flere ungdomsskoler i Bergen gikk det i vår ut elever uten karakterer i fag som matte og engelsk. Det gjør det hvert år. Årsaken er at det etter opplæringsloven er mulig å frita elever fra vurdering med karakterer på ungdomsskolen dersom de har en individuell opplæringsplan.

— En bjørnetjeneste

Leder i Norsk Lektorlag i Hordaland, Svein Einar Bolstad, mener denne ordningen gjør elevene en bjørnetjeneste.

— Jeg har selv hatt elever i engelsk i videregående skole som har vært fritatt for engelsk på ungdomsskolen. De har ikke en sjanse til å lykkes. Det gikk som det måtte gå: elevene strøk og fikk aldri vitnemål, sier Bolstad.

Også rektor på Fyllingsdalen videregående skole, Per Morten Nordbotn, opplever å få inn elever som har vært fritatt fra vurdering med karakter på ungdomsskolen.

— For oss blir det en håpløs oppgave å få disse elevene gjennom videregående med ståkarakter. Når de kommer til oss er det for sent å sette inn tiltak, sier Nordbotn.

Koster lite å frita

Bolstad mener ansvaret for praksisen ligger hos barne— og ungdomsskolene som fritar elever fra vurdering.

— Én grunn er for å skåne svært svake elever fra å få laveste karakter på hver eneste prøve. Følelsen av å mislykkes hver gang er selvsagt ikke god. En annen grunn er økonomi. Det er vel den viktigste grunnen. Det koster ingenting å frita dem, men det koster masse å gi dem den tette oppfølgingen de burde ha hatt, sier Bolstad.

På videregående får disse elevene problemer, fordi det krever svært mye ressurser å følge dem opp. Det er heller ikke mulig å frita dem for karakterer på videregående.

- Kan neppe regne

Bergens Tidende har vært i kontakt med syv ungdomsskoler i Bergen. I gjennomsnitt hadde ca. ti elever fritak fra karaktervurdering. De aller fleste var minoritetsspråklige elever som var fritatt fra norsk sidemål. Men det var også eksempler på elever som var fritatt fra matematikk og engelsk.

  • Når elever blir fritatt, betyr det i praksis at de mangler de enkleste, grunnleggende ferdigheter. De kan neppe regne pluss og minus. De kan i alle fall ikke gange og dele og kan ikke prosentregning. Dette høres kanskje utrolig ut for folk utenfor skolen, men det er sant. Jeg har selv hatt slike elever, sier Bolstad.

Han understreker at han ikke ser på disse elevene som skoletapere, og mener det er et sunnhetstegn at de velger å slutte på videregående.

  • Jeg vil egentlig gi honnør til de elevene som sier takk for seg tidlig i videregående skole. De er voksne nok til å protestere mot et system som prøver å holde dem i skolen som om videregående skole skulle være obligatorisk, sier Bolstad.
  • Det er skapt et inntrykk av at man må ha mye teori i «bånn» og ta en lang utdanning for å lykkes i dette landet. Det er ikke sant, sier Bolstad.

Er det en god løsning å gi elevene karakterfritak? Bruk kommentarfeltet.