— Det var en kraftig lyd. Først ble jeg redd. Men jeg visste at jeg måtte holde meg rolig og få kontroll over situasjonen, sier Dimarakis.

Fredag kveld opplevde han marerittet for alle sjøkapteiner: Skipet som var hans ansvar gikk på grunn ved Hellisøy fyr.

- Ikke vær redd

Kypriotiske Dimarakis vil ikke snakke om det som skjedde før skipet gikk på grunn før sjøforklaringen starter onsdag. Slik opplevde han de dramatiske minuttene etterpå:

— Det viktigste var å redde livet, og da måtte jeg holde mannskapet rolig. Så jeg noen som var redde, fikk jeg noen de kjente til å stå ved siden av. Da hadde de noen å prate med.

I starten var hele mannskapet på 25 personer på broen. Det regnet kraftig.

Dimarakis hadde fått beskjed fra trafikksentralen om at den første slepebåten ville være på plass etter 20-25 minutter. Helikopteret skulle være klart til å evakuere dem 40 minutter etter grunnstøting.

— Jeg sa til mannskapet at hjelpen var på vei. Jeg sa: «Ikke vær redd. Skipet er i bra stand og vi vil få hjelp». Selv hadde jeg ikke tid til å være redd.

Knust mot steinene

I mellomtiden måtte de vente om bord i det dødsdømte skipet. Skrekkscenariet var at skipet kunne knekke i to før redningsmannskapene kom.

— Skipet slo mot steinene hver gang bølgene traff. Vi kunne høre lyden av stål som ble knust, sier Dimarakis.

Pilotene som senere heiste dem opp i helikopteret skal ha sagt at hele skipet ristet.

— Situasjonen var veldig dramatisk. Jeg trodde ikke været kunne bli så dårlig. Det var tungt å bestemme seg for å forlate skipet. Men det viste seg å være en korrekt avgjørelse.

Så kom det første helikopteret.

— Endelig kunne vi puste lettet ut. De forsøkte å få ned en line, men det var vanskelig på grunn av den sterke vinden. Så fikk vi beskjed om å gå til akterenden av skipet, sier kapteinen.

Vil ikke seile igjen

Deretter begynte redningsmennene å heise opp mannskapet. Først to og to av de små indonesierne. Deretter en og en av polakkene.

Så var de i trygghet.

— Jeg reddet livet. Jeg kan fortsatt leve, det er alt jeg kan si. Og så vil jeg takke redningsmannskapene. De holdt en høy standard og samarbeidet veldig godt med oss.

Fortsatt er syv av mannskapet i Bergen. Først når sjøforklaringen er over, kan Dimarakis reise hjem til Kypros.

Men etter 29 år på sjøen, har han ikke tenkt seg ut med et nytt skip.

— Jeg vil ikke seile igjen. Dette har vært en så vond erfaring at jeg ikke tror jeg vil ut igjen.

OVERRASKET: Kaptein Andreas Dimarakis sier han ikke trodde været kunne bli så dårlig. Han vil ikke se vraket av MS «Server», det gjør for vondt.
Brekke, Eirik