For å gå uten los, må navigatører på fartøyer opp til 150 meter ha et såkalt farledsbevis. Det var prøven til dette beviset den russiske kapteinen på «Celina» ikke besto.

Han hadde imidlertid gyldig farledsbevis for strekningen fra Stad til Florø, farvannet der containerskipet grunnstøtte fredag for halvannen uke siden.

Mestret ikke Vatlestraumen

Det er cirka en måned siden kapteinen skulle navigere fra Marstein fyr til Fedje via Bergen. Det skal ha vært kapteinens opptreden i trange Vatlestraumen som førte til at han ikke besto prøven.

Norges Losforbund er skeptisk til at ordningen med farledsbevis erstatter losplikten for visse skip.

Manglet los

— Det er ingen tvil om at sikkerheten er bedre ivaretatt med los om bord. Risikoen for å grunnstøte er tre til fem ganger høyere for fartøyer uten los. , sier Jan Magne Fosse, leder i forbundet.

Ordningen med farledsbevis ble innført i 1995.

— Da fikk mange offiserer som kunne dokumentere fartstid langs norskekysten, automatisk utstedt farledsbevis som fritok dem for plikten til å føre los. Mange av dem hadde solid erfaring, men det finnes også navigatører som ikke har den nødvendige kompetansen, sier Fosse.

Skjerpete krav

I 2011 skjerpet Kystverket inn kravene for å få farledsbevis. Nå må alle navigatører opp til en teoretisk og en praktisk prøve. Norskekysten er delt opp i flere soner.

Strekningen fra Marstein fyr til Fedje via Vatlestraumen er en av dem, og det var altså her den russiske kapteinen ikke fikk sertifikat til å føre skipet sitt uten los. Han skulle faktisk opp til ny eksamen bare timer etter grunnstøtingen ved Måløy.

— Vatlestraumen er et krevende farvann å navigere i, særlig med en så stor båt for full fart. Det er trangt der, mye annen trafikk og kraftig strøm, sier statslos Kjell Evensen.

Han er, i likhet med forbundsleder Fosse, skeptisk til at så store fartøyer som «Celina» får trafikkere så vanskelige farvann uten los.

— «Celina» grunnstøtte i et farvann som på mange måter er like krevende som Vatlestraumen, sier Jan Magne Fosse i Losforbundet.

Feilnavigerte

Kapteinen på containerskipet har innrømmet at han feilnavigerte, og har godtatt et forelegg på 30.000 kroner som politiet ila ham for forholdet.

Losoldermann Kjell Asle Djupevåg vil ikke kommentere Bergens Tidendes opplysninger om at kapteinen strøk til den praktiske eksamenen i navigering i farvannet lengre sør langs norskekysten.

— På generelt grunnlag kan jeg si at det forekommer at noen navigatører stryker til denne prøven. Vestlandskysten er komplisert å seile langs, og det er som oftest i vanskelige farvann, som i Vatlestraumen og rundt Måløy og Florø, at navigatører ikke består prøven, sier Djupevåg.

- Er sikkerheten godt nok ivaretatt med farledsbevis ?

— Det vil jeg helst ikke si noe om.

Færre ulykker

Kystverket viser til at antall ulykker er gått ned, både for fartøyer med og uten los om bord. I 2010 var det 23 ulykker der navigatører med farledsbevis hadde ansvaret. I fjor var tallet 15, selv med trafikkvekst langs norskekysten.

— Ulykkestallene er relativt lave. Årlige variasjoner gjør det vanskelig å si noe om utviklingstrekk, men nedgangen er så pass markant at vi kan si det er en positiv trend, sier Arve Dimmen, direktør for sjøsikkerhetsavdelingen i Kystverket.

Det har ikke lyktes bt.no å få kommentarer fra rederiet som eier skipet.