— Denne byen er jo bare full av kanoner fra svenskekongenes dager, men folk flest vet svært lite om dette, sier støpejern-entusiasten Roger Iversen (43) og kakker litt på løpet til en av de svarte sværingene på Bergenhus-vollen.

— Laget ved Aaker Jernstøperi i Sverige i 1824, forklarer han og peker på en uleselig inskripsjon på et langt løp.

Dette har han kanonpeiling på.

— Ikke akkurat kanonene på Navarone, men et flott skue, attpåtil på originale lavetter, sier han og nikker mot de syv festningskanonene som gjør linjegymnastikk ut mot Skoltegrunnskaien.

Inne i de lange løpene ligger gamle epleskrotter og tomme ølbokser. I et av løpene har en fuglemamma laget rede. Mye kan tyde på at her ikke er fyrt av skudd på en stund, ja.

— Fra slike kanoner kunne man for eksempel skyte glødende kuler. Sånt kunne gjøre svære skader og sette skip i brann, forteller Iversen.

Ikke til å spøke med, kanoner.

Bergen godt befestet

Men det var den gang, og ikke nå. Nå er det snart hundre år siden gode, gamle Oscar 2. ble en svenskevits og et par hundre svenske kanoner kong Haakons eie.

Gamlekongen står der forresten han også, med kikkerten på magen, og myser mot Byfjorden.

— Bergen var en godt befestet by, men sannsynligvis var disse kanonene aldri i bruk som annet enn saluttkanoner. Og etter 1905 ble de svenske våpensystemene gradvis byttet ut med nye, forteller Roger Iversen, i tillegg styreleder i Damsgård Kulturhistoriske Forening.

En forening som i første rekke tar mål av seg til å ivareta historien rundt bergenske jernstøperier.

Iversen vil gjerne gjøre bergenserne oppmerksom på at mange av de gamle kanonene fremdeles er synlige i bybildet.

Som viktige kulturhistoriske fotefar.

— De fleste kanonene forsvant nok på forskjellig vis etter svensketiden, men ganske mange fikk et nytt liv blant annet som praktiske trossefester langs de bergenske kaier, forteller han.

Og tar oss med på en kanonvandring kailangs, fra Mjellem og Karlsen på Marineholmen, via Sukkerhusbryggen på Nøstet og Strandkaien - et streif bort til Korskirken, deretter til Bradbenken og Bergenhus.

Og ganske riktig, kanoner overalt, både på høykant og i vannrett vater.

Druebøyle hos Mjellem'en

— En havnebetjent med tredve år i Havnevesenet visste faktisk ikke at dette er gamle kanoner, sier Iversen og peker på de to pullertene som stikker munningen lukt til værs på Sukkerhusbryggen.

I sin tid utplassert på et festningsverk i Bergen av kong Karl Johan (1818-1844) eller av Oscar 1. (1844-1859). Ta en byhistorisk titt neste gang du er nede på Nøstet for å kjøpe deg en nattpølse.

Hos Mjellem'en blir Roger Ivsersen bukket gjennom vakten med Byredaksjonen på slep. Han har vært her på kanonjakt før.

Ytterst på kaien mot Damsgårdssundet ligger et tre meter langt dråg av en «svenske».

I kanskje hundre år har den gjort nytte som pullert, nå er den spadd frem og opp, ganske sikkert ikke med teskje.

— Den veier ca fire tonn, og har druebøyle, ser du det? spør han.

Men hva vet vel vi om kanondruer og druebøyler ?

For ikke å snakke om forstykker, fenghull, kroninger og tappstykker?

— Se her, den har profil i løpet, ganske moderne, denne.

Iversen fastsetter elegant produksjonsåret til 1864.

Mot Bergenhus

— Det står flere bortover kaien her, orienterer vår kanonguide før vi setter kursen mot Bergenhus.

Underveis dukker kanonene opp. Ved Korskirken står det faktisk seks av slaget, som gjerde rundt minnesmerket for de falne nordmenn og dansker i slaget mot engelskmennene i mai 1808. Det visste du ikke.

— Og der borte på Strandkaien, ved Wallendalshopen står det én, som pullert, peker han - og der oppe til høyre står to saluttkanonen, får vi vite idet vi runder ved Håkonshallen.

Og gikk glipp av kanonen på venstre side, ytterst på Bradbenken.

På festningen har svenskene også vært på ferde. Både mot Bontelabo og mot Skoltegrunnskaien peker kanonene, mer dekorativt enn truende riktignok.

— Men dette er skikkelige saker, advarer Iversen.

«FARE - DANGER», står det på skiltet på vollen. Men ikke på svensk.

— Visste vi forresten at Wallendal var eneste butikken i Bergen som solgte kanoner?

At Prahls og Wingaards støperier i Bergen produserte saluttkanoner til båtene som ble laget ved Granverftet på Laksevåg.

Og at 97 prosent av kanonene som ble laget ved Moss Jernverk sprakk?

Roger Iversen har kanonpeiling på det også, han.

Vil du lese mer om støpejern og kan o ner kan du gjøre det på www.dkf.museum.no

PÅ STEDET HVIL: På Bergenhus har svenskekanonene fra 1800-tallet for lengst inntatt hvilestilling. Roger Iversen fra Damsgård Kulturhistoriske Forening inspiserer.
Foto: Arne Nilsen