• En stillhetens oase, sier Tom Sverre Tomren. Vi padler innover Rylandsvassdraget. Over oss svever en havørn. Vi er i villmarken, bare en halvtime unna Bergen sentrum.

— Her får du perspektiver på livet, sier Tom Sverre. Naturverneren, politikeren og presten snakker andektig om sommerparadiset i hjemkommunen Meland. Kaffe-Lars putrer over bålet. Solen skinner. Vi nyter roen. Og livet.

— Dette er mitt tenkested, her sitter jeg ofte alene i bønn, forteller lederen i Naturvernforbundet Hordaland. Han innvier oss i en av fylkets best bevarte naturhemmeligheter. Rylandsvassdraget med utløp i Herdlefjorden, deler Holsnøy nesten i to. Storavatnet med alle sine nes, holmer og viker er ryggraden i vassdraget. Et lite smykke av en kanal utgravd i 1866, knytter Storavatnet og Bjørndalsvatnet sammen. Derfra er idylliske Rylandsvatnet et lite steinkast unna. Vassdraget midt i hjertet av Meland er et eldorado for friluftsentusiaster.

Tomren er oppvokst på Frekhaug og har rike barndomsminner fra sykkelturer med badeliv og teltovernatting ved Storavatnet. Nå gir han sine egne barn de samme opplevelsene, oftest med kano som fremkomstmiddel gjennom trange sund omkranset av skog eller gråsprengte berg, langs blomstrende vannliljer og ut mot de idylliske holmene i det fjordbrede Storavatnet.

Vernet vassdrag Tomren deler gjerne herligheten med andre og vil lokke flere på utflukter inn i ferskvannsparadiset.

— Skal folk bli opptatt av miljøet, må de gode naturopplevelsene ligge i bunn. Børge Brende var en god miljøvernminister. Han hadde gått i fjell og mark fra han var liten, påpeker Tomren. Han er selv kommunestyremedlem for KrF i Meland, og er glad for at Rylandsvassdraget nylig fikk plass i den nasjonale verneplanen for vassdrag. Nå vil han invitere den nye miljøvernministeren og partikollega, Knut Arild Hareide fra Bømlo, på kanotur.

— Da vil jeg fortelle ham at hele nedbørsfeltet til Rylandsvassdraget bør bli landskapsvernområde, sier Tom Sverre.

Vassdraget er forbausende urørt og lite forurenset. Påvirkningen fra gårdsbruk er liten og bare et fåtall hytter grenser til innsjøsystemet. Men det kunne sett helt annerledes ut, hadde det ikke vært for grepene tidligere plansjef Roald Bjørndal gjorde i 1969.

— Da jeg begynte som kommuneingeniør var det ingen kontroll med fritidshusbebyggelsen i kommunen. På den tiden var det voldsom pågang fra bergensere som ønsket hyttetomter her ute. Jeg tok initiativ til kommunale vedtekter som gjorde at hyttebygging kom inn under plan- og bygningsloven, sier Bjørndal.

Truede arter

Han er et levende oppslagsverk om vassdraget. Som guttunge rodde han båtlaster med flis fra sagen ved Bjørndalsvatnet og innover mot Gaustad. Derfra ble forsyningene fraktet videre til røkeriet på Fureskjegget ved Radfjorden. Bjørndal forteller om det rike fisket i Storavatnet, om tømmerfløting og transport med hest og kjerre på islagte vann vinterstid. Før i tiden var innsjøsystemet en viktig ferdselsåre mellom ulike deler av kommunen. Flere utryddingstruede, rødlistete fuglearter hekker i området, inkludert tre rovfuglarter. Her er alt fra vandrefalk til kongeøyenstikker. Sivbevokste loner med våtmarksfugl, tette bestander av ørret og røye og rikelig med hjort og hoggorm.

Juvelen i kronen

Juvelen i kronen er, i Tomrens øyne, den mektige, furukledde Gripakletten midt inne i vassdraget. Både naturverneren og biologer er enige om at den mektige forhøyningen i landskapet, som er kledd med flere hundre år gammel naturskog, må skånes for menneskelige inngrep.

— Gripakletten bør bli naturreservat, sier Tom Sverre Tomren og peker innover mot den urørte villmarken der sollyset finner veien gjennom furukronene og gir liv til den frodige blåbærlyngen i skogbunnen.

Ved foten av Gripakletten, innerst i idylliske Skralevika, går vi i land og slår oss til ro på et svaberg. Det lukter barskog og nykokt kaffe. Fuglene synger. Det suser fra skogen. Og vi snakker om det gode liv, om naturopplevelsene som ligger og venter her, en halvtime fra byens larm og kav.