— Vi jobber for at ungdommene skal se den uheldige siden ved å bruke cannabis. Det er ofte den eneste muligheten til å endre atferden deres, sier avdelingsleder Joachim Bjerkvik i Utekontakten.

Siden oppstarten i 2009 har over 100 deltakere vært med i «Tidlig Ute». I fjor gjennomførte 46 ungdommer oppfølgingsprogrammet, som er et alternativ til ordinær straff. For å få påtaleunnlatelse må ungdommene forplikte seg til å delta på et individuelt tilpasset program i regi av Utekontakten i seks måneder.

Urinprøver

— Alle må gjennom en bred kartlegging med fokus på rusproblematikk, helse og sosial fungering. Som en del av programmet i Tidlig Ute gjennomfører vi også strukturerte samtaler der det jobbes med å utforske ambivalens knyttet til bruk av cannabis. I tillegg får ungdommene informasjon om fysiske, psykiske og sosiale virkninger av hasj, sier Bjerkvik.

Utekontakten tar ingen urinprøve av deltakerne i programmet. Opplegget er basert på tillit.

— Hvis noen ønsker å gjennomføre urinprøver frivillig, kan vi legge til rette for det. Men vi har bevisst valgt å ikke gjøre dette til en del av «Tidlig Ute». Atferdsendringer på bakgrunn av kontroll blir ofte ikke varige. Vi tror sterkt på at det er helt andre prosesser som skal til, sier Bjerkvik.

Til tross for at de slipper urinprøver er det noen av ungdommene som blir skrevet ut av programmet. Et av vilkårene er at de må holde seg unna kriminalitet og stille til avtaler. Dette håndheves strengt. I fjor var det syv som avbrøt programmet.

— Målet er selvsagt at flest mulig gjennomfører, men samtidig skal det være en forpliktelse her. Hvis deltakerne ikke følger opp, får det konsekvenser og saken blir tilbakeført til politiene, sier Bjerkvik.

- God oversikt

— Vi er blitt flinke til å samarbeide i Bergenhus. Utekontakten har etter hvert fått god oversikt over utfordringene og politiet er aktivt inne, sier Atle Fasteland.

Som rektor på en av ungdomsskolene i Bergen sentrum er han vant til å hanskes med elever som både ruser seg og begår kriminelle handlinger. Selv om de aller fleste skikker seg vel, er det en liten gruppe som krever spesiell tett oppfølging.

— Jevnlige møter med politi, barnevern og Utekontakten gjør at vi for eksempel er i stand til å peke ut fysiske områder der utfordringene er spesielt store. Dette er viktig i et forebyggende perspektiv, sier Fasteland.

Når skolen oppdager at en elev røyker hasj er retningslinjene klare. Politiet får melding og kaller inn til fellesmøte med skolen, barnevernet, eleven og foreldrene.

Det er likevel en gruppe som rektoren mener ikke fanges godt nok opp av systemet slik det er i dag; De ressurssterke ungdommene som klarer å skjule at de ruser seg.

— Vi er gode på de synlige problemene, men ikke like flinke til å oppdage de usynlige. Det finnes en gruppe unge som tilsynelatende klarer seg godt på skolen. De har ikke atferdsproblemer og ikke mye udokumentert fravær. Men når helgen kommer bruker de hasj. En del av utfordringen her er at de ofte er ekstremt lojale mot hverandre og ikke forteller andre hva de holder på med.

- Hva kan gjøres for å fange dem opp?

— Jeg tenker at vi må bli enda flinkere til å fange opp de tidlige signalene og se hele bildet. Jeg vil oppfordre foreldre til å følge med på Facebook, der avtalene ofte blir inngått. Det som er sikkert er at vi aldri kan slappe av og si vi har gjort nok. Som sentrumsskole vil det hele tiden komme nye utfordringer, sier Fasteland.